Matteus 8:24

Norsk KJV Aug 2025

Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18 Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
  • Jona 1:4-5 : 4 Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker. 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
  • Mark 4:37-38 : 37 Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles. 38 Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon. 15 Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord. 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre. 18 Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter. 19 Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord. 20 Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss. 21 Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener – 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. 26 Men vi må strande på en viss øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner. 29 Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag. 30 Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget. 32 Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted. 33 Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise. 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere. 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da fikk alle nytt mot, og de tok også til seg mat. 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 26 På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.
  • Sal 107:23-27 : 23 De som farer ut på havet i skip og driver handel på det store havet, 24 de får se HERRENs gjerninger og hans under i dypet. 25 For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene. 26 De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken. 27 De vakler hit og dit og raver som en drukken mann; de er helt rådløse.
  • Jes 54:11 : 11 Du plaget, stormherjet og uten trøst, se, jeg legger dine steiner med vakre farger og legger dine grunnmurer med safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta og hennes søster Maria og Lasarus. 6 Da han derfor fikk høre at han var syk, ble han likevel to dager der han var.
  • Joh 11:15 : 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    89%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    89%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Matt 8:25-27
    3 vers
    88%

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • Matt 14:24-26
    3 vers
    85%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

  • Matt 8:23
    83%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    81%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    80%

    16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,

    17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    80%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    77%

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Apg 27:18
    75%

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

  • Apg 27:41
    74%

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Sal 107:29
    74%

    29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.

  • Sal 107:24-25
    2 vers
    74%

    24de får se HERRENs gjerninger og hans under i dypet.

    25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.

  • Mark 8:13
    74%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • Mark 4:1
    74%

    1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

  • Luk 22:45
    74%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • Apg 27:14
    73%

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

  • Matt 13:2
    73%

    2Store folkemengder samlet seg om ham, slik at han steg opp i en båt og satte seg, mens hele folkemengden sto på stranden.

  • Luk 5:7
    72%

    7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.