Apostlenes gjerninger 27:18
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Vi ble kastet voldsomt omkring av stormen, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord.
Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
The next day, as we were being violently tossed by the storm, they began to throw the cargo overboard.
Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
Og der vi udstode Meget af Stormen, begyndte de næste Dag at kaste overbord.
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
And being exceedingly tossed by a tempest, the next day they lightened the ship;
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
The nexte daye when we were tossed wt an exceadynge tempest they lyghtened ye ship
And whan we had bydden a greate tepest, on the nexte daye they made an outcastinge.
The next day when we were tossed with an exceeding tempest, they lightened the ship.
The next day, when we were tossed with an exceading tempest, they lighted the shippe,
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next [day] they lightened the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
And we, being exceedingly tempest-tossed, the succeeding `day' they were making a clearing,
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the `the freight' overboard;
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And, still fighting the storm with all our strength, the day after they made a start at getting the goods out of the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
The next day, because we were violently battered by the storm, they began throwing the cargo overboard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.