Apostlenes gjerninger 21:14

Norsk KJV Aug 2025

Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 22:42 : 42 Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
  • Matt 26:39 : 39 Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
  • Matt 26:42 : 42 Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
  • Matt 6:10 : 10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen.
  • Luk 11:2 : 2 Han sa til dem: Når dere ber, si: Far, du som er i himmelen, la navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.
  • 1 Mos 43:14 : 14 Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
  • 1 Sam 3:18 : 18 Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
  • 2 Sam 15:25-26 : 25 Da sa kongen til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg få se både den og hans bolig. 26 Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
  • 2 Kong 20:19 : 19 Da sa Hiskia til Jesaja: Det ordet fra Herren som du har talt, er godt. Og han sa: Er det ikke godt om det er fred og trygghet i mine dager?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

  • 15Etter disse dagene pakket vi sakene våre og dro opp til Jerusalem.

  • 73%

    20Da de ba ham bli lenger hos dem, ville han ikke.

    21Men han tok avskjed og sa: Jeg må for enhver pris holde den høytiden som kommer i Jerusalem. Jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.

  • 72%

    4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.

    5Da de dagene var til ende, dro vi videre, og alle fulgte oss på veien, sammen med koner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.

    6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.

  • 10Da han hadde sett synet, satte vi straks kursen mot Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 21Da dette var over, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.

  • 15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

  • 70%

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.

    15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 70%

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

  • 11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.

  • 69%

    18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.

  • 19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,

  • 69%

    24Noen trodde det som ble sagt, men andre trodde ikke.

    25Da de ikke ble enige med hverandre, dro de bort etter at Paulus hadde sagt dette ene: 'Rett talte Den hellige ånd ved profeten Jesaja til våre fedre:

  • 3Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.

  • 15I stedet skulle dere si: Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre.

  • 11Men vi tror at vi blir frelst ved vår Herre Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • 5Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.

  • 21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

  • 22og styrket disiplene, oppmuntret dem til å holde fast ved troen og sa at vi gjennom mange trengsler må gå inn i Guds rike.

  • 14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.

  • 11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

  • 7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra inn i Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov.

  • 13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

  • 19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,

  • 9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.

  • 28For Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen større byrde på dere enn dette som er nødvendig:

  • 7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

  • 34Likevel fant Silas det best å bli der.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.

  • 20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.

  • 43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

  • 46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.

  • 17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?

  • 41Med disse ordene hevet han forsamlingen.

  • 21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.