Apostlenes gjerninger 17:33

Norsk KJV Aug 2025

Så gikk Paulus bort fra dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 34Men noen sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Dionysios Areopagitten og en kvinne ved navn Damaris, og flere andre.

  • 32Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, hånte noen, men andre sa: Vi vil høre deg om dette en annen gang.

  • 1Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.

  • 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte heftig seg imellom.

  • 9Men da noen ble forherdet og ikke ville tro, og snakket nedsettende om Veien for hele forsamlingen, brøt han opp fra dem, skilte disiplene fra dem og holdt daglige samtaler i skolen til en som het Tyrannos.

  • 1Etter at uroligheten hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem og dro av sted for å reise til Makedonia.

  • 13Paulus og hans følge la ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 73%

    19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.

    20Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

  • 72%

    21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.

  • 72%

    14Straks sendte brødrene Paulus av sted for at han skulle komme seg til kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.

    15De som fulgte Paulus, førte ham til Aten, og de fikk med seg beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så fort som mulig, og reiste så tilbake.

    16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsdyrkelse.

    17Derfor førte han samtaler i synagogen med jødene og de gudfryktige, og daglig på torget med dem han traff på.

    18Noen filosofer, både epikureere og stoikere, kom i ordskifte med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder! – fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.

    19De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?

  • 71%

    38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.

    39Striden mellom dem ble så skarp at de skiltes. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,

    40men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at han var blitt betrodd til Guds nåde av brødrene.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 71%

    24Noen trodde det som ble sagt, men andre trodde ikke.

    25Da de ikke ble enige med hverandre, dro de bort etter at Paulus hadde sagt dette ene: 'Rett talte Den hellige ånd ved profeten Jesaja til våre fedre:

  • 71%

    19De kom til Efesos, og han lot dem bli der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.

    20Da de ba ham bli lenger hos dem, ville han ikke.

  • 71%

    9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.

    10Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Beroia. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, og disse talte med dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde.

  • 2Som han pleide, gikk Paulus inn til dem og drøftet med dem ut fra Skriftene i tre sabbater,

  • 7Så gikk han derfra og inn i huset til en mann ved navn Justus, en som tilbad Gud, og huset hans lå like ved synagogen.

  • 41Med disse ordene hevet han forsamlingen.

  • 51Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.

  • 30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.

  • 36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 4Noen av dem kom til tro og sluttet seg til Paulus og Silas, og det gjorde også en stor mengde gudfryktige grekere og mange framstående kvinner.

  • 30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.

  • 11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.

  • 19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

  • 32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.

  • 11Og han ble der i et år og seks måneder og lærte dem Guds ord.

  • 37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,

  • 21For alle atenere og utlendingene som bodde der, brukte tiden sin ikke til annet enn å fortelle eller høre noe nytt.

  • 6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.

  • 15Da brødrene der hadde fått høre om oss, kom de oss i møte helt til Appius Forum og Tre Vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.