Apostlenes gjerninger 13:51
Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet stovet av fottene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og kom til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet så støvet av føttene og dro videre til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
So they shook the dust off their feet as a testimony against them and went to Iconium.
Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de rystede Støvet af deres Fødder over dem og kom til Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and came to Iconium.
Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
De ristet da støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem, og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium.
And they shouke of ye duste of their fete agaynst them and came vnto Iconiu.
But they shoke of the dust of their fete agaynst them, and came to Iconium.
But they shooke off the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shoke of the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
and they having shaken off the dust of their feet against them, came to Iconium,
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
So after they shook the dust off their feet in protest against them, they went to Iconium.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
4I det huset dere går inn, der skal dere bli, og derfra skal dere dra videre.
5Og om noen ikke tar imot dere, så rist støvet av føttene når dere går ut av den byen, til et vitnesbyrd mot dem.
6De dro av sted og gikk gjennom byene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.
14Og den som ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, når dere går ut av det huset eller den byen, så rist støvet av føttene deres.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
7Og der forkynte de evangeliet.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
20Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
10Og han sa til dem: Hvor dere enn går inn i et hus, bli der til dere drar videre fra stedet.
11Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så rist støvet av føttene når dere går derfra, som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
12Så dro de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
52Og disiplene ble fylt med glede og med Den hellige ånd.
1I Ikonium skjedde det at de begge gikk sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og gjorde dem fiendtlig innstilt mot brødrene.
10Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene og si:
11Til og med støvet fra byen deres, som har festet seg på oss, børster vi av mot dere. Men vit dette: Guds rike er kommet nær.
13Paulus og hans følge la ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14Fra Perge dro de videre og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
41De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Beroia, kom de også dit og hisset opp folket.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fulle av misunnelse og sa imot det Paulus talte, og de spottet.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
33Så gikk Paulus bort fra dem.
29De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av høyden som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet.
30Men han gikk midt imellom dem og dro sin vei.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
24Etter at de hadde reist gjennom hele Pisidia, kom de til Pamfylia.
25Da de hadde forkynt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
15De drepte både Herren Jesus og sine egne profeter og har også forfulgt oss; de er ikke til behag for Gud og setter seg imot alle mennesker,
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.
5Men jødene som ikke ville tro, ble fulle av misunnelse. De tok med seg noen usle menn av det verste slaget, samlet en mobb, satte hele byen i opprør, gikk løs på Jasons hus og ville føre dem ut til folket.
30Så de tok avskjed og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.
3Da fastet og ba de, la hendene på dem og lot dem reise.
4Sendt ut av Den hellige ånd dro de til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppstod i forbindelse med Stefanus, reiste nå så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet bare for jøder.
7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.