Markus 4:38

Norsk KJV Aug 2025

Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Pet 5:7 : 7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som vi—likevel uten synd.
  • Jes 54:6-8 : 6 For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud. 7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg. 8 I et øyeblikks vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg; men med evig godhet vil jeg vise deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
  • Jes 64:12 : 12 Vil du holde deg tilbake for dette, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt rammet?
  • 1 Kong 18:27-29 : 27 Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes. 28 Da ropte de enda høyere, og de skar seg, slik de pleide, med kniver og lanser, til blodet flommet over dem. 29 Da det var blitt ettermiddag, holdt de på å profetere helt til tiden for kveldsofferet. Men det var verken lyd eller noen som svarte, og ingen som brydde seg.
  • Sal 77:7-9 : 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke mer være nådig? 8 Er hans miskunn borte for alltid? Svikter hans løfte til evig tid? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt for sine barmhjertigheter? Sela. 10 Og jeg sa: Dette er min smerte; men jeg vil minnes årene da Den Høyestes høyre hånd handlet.
  • Jes 40:27-28 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud? 28 Vet du det ikke? Har du ikke hørt? En evig Gud er Herren, skaper av jordens ender. Han blir ikke trett og blir ikke utmattet; hans innsikt kan ingen utforske.
  • Jes 49:14-16 : 14 Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg. 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg. 16 Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du Herrens arm! Våkn opp som i fordums dager, i gamle slekter! Er det ikke du som hogg Rahab i stykker og såret dragen? 10 Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
  • Job 8:5-6 : 5 om du ville søke Gud i tide og legge din bønn fram for Den Allmektige, 6 var du ren og rettskaffen, så ville han nå stå opp for deg og la din rettferdighets bolig få framgang.
  • Sal 10:1-2 : 1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød? 2 Den ugudelige i sin stolthet forfølger den fattige; la ham bli fanget i de planene han har pønsket ut.
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke.
  • Sal 44:23-24 : 23 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
  • Klag 3:8 : 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.
  • Matt 8:25 : 25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
  • Joh 4:6 : 6 Jakobs brønn var der. Jesus var sliten etter reisen og satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time.
  • Hebr 2:17 : 17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han kunne være en barmhjertig og trofast yppersteprest i det som gjelder Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    89%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:35-37
    3 vers
    88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

  • Mark 4:39-41
    3 vers
    85%

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    80%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    80%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    79%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    78%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    76%

    17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    76%

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Apg 27:29
    73%

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

  • Apg 27:41
    73%

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • Mark 14:37
    73%

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Apg 27:39
    72%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

  • Luk 5:7
    72%

    7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • Luk 5:3
    72%

    3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.

  • Mark 4:1
    72%

    1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    72%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

  • Luk 22:45
    71%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.