Markus 4:39

Norsk KJV Aug 2025

Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 29:10 : 10 Herren troner over flommen; ja, Herren troner som konge for evig.
  • Sal 107:29 : 29 Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
  • Job 38:11 : 11 og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller havets bulder, bruset fra bølgene og folkenes larm.
  • Sal 148:8 : 8 Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som fullbyrder hans ord.
  • Ordsp 8:29 : 29 da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg, Herre; flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
  • Sal 104:7-9 : 7 Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort. 8 De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
  • Luk 4:39 : 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
  • Klag 3:31 : 31 For Herren støter ikke for evig bort.
  • 2 Mos 14:16 : 16 Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
  • 2 Mos 14:22 : 22 Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
  • 2 Mos 14:28-29 : 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake. 29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
  • Mark 9:25 : 25 Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • 90%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • 86%

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 85%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 83%

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 81%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 81%

    29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.

    30Da gleder de seg over at det blir stille, og han fører dem til havnen de lengtet etter.

  • 81%

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

  • 80%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • 79%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.

  • 1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

  • 25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!

  • 7Du som stiller havets bulder, bruset fra bølgene og folkenes larm.

  • 7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

  • 9Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

  • 4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

  • 35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.

  • 38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?

  • 39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.