Matteus 17:7

Norsk KJV Aug 2025

Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 10:18 : 18 Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
  • Matt 14:27 : 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
  • Dan 10:10 : 10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
  • Dan 9:21 : 21 ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
  • Luk 24:5 : 5 De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
  • Apg 9:6 : 6 Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

  • 6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

  • 79%

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • 78%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

  • 27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • 77%

    14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.

    15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.

  • 77%

    9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.»

  • 76%

    8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.

  • 76%

    36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?

  • 54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!

  • 76%

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • 5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.

  • 36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

  • 74%

    41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!

    42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.

  • 74%

    6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

    8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 74%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

  • 50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.

  • 73%

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • 15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.

  • 49Jesus stanset og befalte at han skulle bli ropt på. De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.

  • 47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

  • 72%

    8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

  • 7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»

  • 8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå.

  • 31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg om deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?

  • 17Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.

  • 14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:

  • 39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.