Markus 5:36
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men da Jesus hørte det som ble sagt, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
But Jesus overheard the message being spoken and told the synagogue leader, 'Do not be afraid. Just believe.'
Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte strax det, som blev sagt, og han sagde til Synagoge-Forstanderen: Frygt ikke, tro ikkun.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he said to the ruler of the synagogue, Do not be afraid, only believe.
Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
But Iesus herde right soone the worde that was spoken, and sayde vnto the ruler of the synagoge: Be not thou afrayed, beleue onely.
Assoone as Iesus heard that word spoken, he said vnto the ruler of the Synagogue, Be not afraide: onely beleeue.
Assoone as Iesus hearde the worde that was spoken, he sayde vnto the ruler of the synagogue, be not afrayde, only beleue.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, ‹Be not afraid, only believe.›
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.'
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, giving no attention to their words, said to the ruler of the Synagogue, Have no fear, only have faith.
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
But Jesus, paying no attention to what was said, told the synagogue leader,“Do not be afraid; just believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
37Han lot ingen følge med unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han så Jesus, falt han ned for føttene hans
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
48Jesus sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
23Jesus sa til ham: Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå! Som du har trodd, slik skal det skje deg. Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
1La ikke hjertet deres bli grepet av uro. Dere tror på Gud; tro også på meg.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
8Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har gjort deg frisk.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
10Da Jesus hørte det, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig, jeg sier dere: Jeg har ikke funnet så stor tro, ikke i Israel.
26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?