Markus 5:35
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
Mens han enda talte, kom folk fra synagogelederens hus og sa: "Din datter er død; hvorfor plager du mesteren videre?"
Mens han ennå talte, kom det fra synagogeherreens hus noen som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du Mesteren mer?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?
Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han enda talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Hvorfor bry noen mesteren lengre?'
While He was still speaking, some people came from the house of the synagogue leader and said, 'Your daughter is dead. Why bother the Teacher anymore?'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
Der han endnu talede, kom Nogle fra Synagoge-Forstanderens (Huus) og sagde: Din Datter er død, hvi umager du Mesteren længere?
While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?
While he was still speaking, there came from the ruler of the synagogue's house some who said, Your daughter is dead: why trouble the Master any further?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død; hvorfor bryr du Mesteren lenger?'
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
Whyll he yet spake ther came fro the ruler of ye synagoges housse certayne which sayde: thy doughter is deed: why diseasest thou ye master eny further?
Whyle he yet spake, there came certayne from the ruler of the synagoges house, and sayde: Thy doughter is deed, why troublest thou the master eny more?
While hee yet spake, there came from the same ruler of the Synagogues house certaine which said, Thy daughter is dead: why diseasest thou the Master any further?
Whyle he yet spake, there came from the ruler of the synagogues house, certayne, which sayde: thy daughter is dead, why diseasest thou the maister any further?
¶ While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's [house certain] which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
While he was still speaking, they came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
As he is yet speaking, there come from the chief of the synagogue's `house, certain', saying -- `Thy daughter did die, why still dost thou harass the Teacher?'
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's `house' saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's [house] saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
And while he was still talking, they came from the ruler of the Synagogue's house, saying, Your daughter is dead: why are you still troubling the Master?
While he was still speaking, people came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
While he was still speaking, people came from the synagogue leader’s house saying,“Your daughter has died. Why trouble the teacher any longer?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
43Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han så Jesus, falt han ned for føttene hans
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
25Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år,
26og hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre; det ble snarere verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, kom bakfra i mengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks tørket kilden til blødningen hennes inn, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
29Da sa han til henne: For dette svaret kan du gå; demonen har gått ut av datteren din.
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
31Han dro igjen fra traktene ved Tyrus og Sidon og kom til Galileasjøen, gjennom områdene ved Dekapolis.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
51Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
6Han sa: Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og er sterkt plaget.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.