Johannes 6:20
Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
Men han sier til dem: Det er meg. Frykt ikke!
Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."
Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'
But Jesus said to them, 'It is I; do not be afraid.'
Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
Men han sagde til dem: Det er mig; frygter ikke!
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
But he said to them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
And he sayde vnto them: It is I be not a frayde.
But he sayde vnto them: It is I, be not afrayed.
But he said vnto them, It is I: be not afraid.
But he sayth vnto them: It is I, be not afrayde.
But he saith unto them, ‹It is I; be not afraid.›
But he said to them, "I AM. Don't be afraid."
and he saith to them, `I am `he', be not afraid;'
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he said to them, It is I, have no fear.
But he said to them, "It is I. Don't be afraid."
But he said to them,“It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.
22Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene hadde reist av sted alene.
6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
53Da de var kommet over, la de til i landet Gennesaret.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
10Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.»
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.