Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham, for de så de tegnene han gjorde med de syke.

Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der sammen med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, var nær.

Jesus løftet blikket, og da han så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?

Dette sa han for å prøve ham; selv visste han hva han ville gjøre.

Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.

En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er det til så mange?

Jesus sa: La folk sette seg. Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg; tallet var omkring fem tusen.

Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til disiplene, og disiplene til dem som hadde satt seg; det samme også av fiskene, så mye de ville ha.

Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: Samle sammen de stykkene som er blitt til overs, så ingenting går tapt.

De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med brødstykker av de fem byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist.

Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet Profeten som skal komme til verden.

Jesus merket at de var i ferd med å komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge. Da trakk han seg igjen tilbake til fjellet, han alene.

Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.

(Men noen andre båter kom fra Tiberias og la til nær stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket.)

Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som blir til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.

De sa til ham: Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

Jesus svarte dem: Dette er Guds gjerning: at dere tror på ham som han har sendt.

Da sa de til ham: Hvilket tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.

Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

Men jeg har sagt dere: Selv om dere har sett meg, tror dere ikke.

Alt det Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men at jeg skal reise dem opp på den siste dag.

For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Da murret jødene over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.

Og de sa: Er ikke dette Jesus, sønn av Josef? Vi kjenner jo faren og moren hans. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Jesus svarte dem: Murr ikke mot hverandre.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Det står skrevet hos profetene: «Alle skal være opplært av Gud.» Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.

Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.

Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er min kropp, som jeg vil gi til liv for verden.

Da begynte jødene å krangle med hverandre og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som da fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.

Dette sa han da han underviste i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene hans som hørte det, sa: Dette er et hardt ord. Hvem kan høre det?

Men Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret over dette, og han sa til dem: Tar dette anstøt for dere?

Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

Men det er noen blant dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham.

Han sa: Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.

Fra da av trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Jesus sa da til de tolv: Vil kanskje også dere gå bort?

Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Og vi har trodd og kjent at du er Messias, Guds levende Sønn.

Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.

Han siktet til Judas, sønn av Simon Iskariot; for han skulle komme til å forråde ham, en av de tolv.