Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

I Jerusalem, ved Saueporten, er det en dam som på hebraisk heter Betesda; den har fem bueganger.

I disse lå det en stor mengde syke: blinde, lamme og uføre, som ventet på at vannet skulle settes i bevegelse.

For fra tid til annen steg en engel ned i dammen og rørte opp vannet; den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, uansett hvilken sykdom han var plaget av.

Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham ligge der og visste at han allerede hadde vært syk lenge, sa han til ham: Vil du bli frisk?

Den syke svarte: Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i dammen når vannet blir satt i bevegelse. Mens jeg er på vei, går en annen ned før meg.

Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå!

Straks ble mannen frisk; han tok båren sin og gikk omkring. Det var sabbat den dagen.

Da sa jødene til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat; det er ikke tillatt for deg å bære båren.

Han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: Ta båren din og gå.

De spurte: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta båren din og gå?

Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var nemlig en folkemengde på stedet.

Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.

Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Og derfor forfulgte jødene Jesus og søkte å drepe ham, fordi han gjorde dette på sabbaten.

Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider helt til nå, og jeg arbeider også.

Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.

Da svarte Jesus og sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for det Faderen gjør, det gjør Sønnen på samme måte.

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør, og større gjerninger enn disse skal han vise ham, for at dere skal undre dere.

For slik som Faderen oppvekker de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.

For heller ikke dømmer Faderen noen, men hele dommen har han gitt til Sønnen,

for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dom, men er gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det kommer en time, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

For slik som Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette! For det kommer en time da alle som er i gravene skal høre hans røst,

og de skal komme ut: de som har gjort godt, til livets oppstandelse, men de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Som jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.

Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han gir om meg, er sant.

Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.

Jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; men dette sier jeg for at dere skal bli frelst.

Han var den lampen som brant og lyste. En stund ville dere glede dere i hans lys.

Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes. For de gjerningene som Faderen har gitt meg å fullføre, de gjerningene jeg gjør, de vitner om meg at Faderen har sendt meg.

Og Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse.

Og hans ord har dere ikke boende i dere, for dere tror ikke på ham som han har sendt.

Dere gransker skriftene fordi dere mener at dere har evig liv i dem, og det er de som vitner om meg.

Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.

Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

Men jeg kjenner dere: Dere har ikke Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære av hverandre, og ikke søker den ære som er fra den eneste Gud?

Tenk ikke at jeg skal anklage dere for Faderen; det er en som anklager dere: Moses, han som dere har satt deres håp til.

Hadde dere trodd Moses, ville dere også tro meg, for han har skrevet om meg.

Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?