Da Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes,

(selv om Jesus ikke døpte, men disiplene hans.)

Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Han måtte reise gjennom Samaria.

Han kom derfor til en by i Samaria som heter Sykar, i nærheten av jordet som Jakob ga sin sønn Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter reisen og satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette timen.

Da kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.

(For disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.)

Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du, som er jøde, be meg om å få drikke—meg, en samaritansk kvinne? For jøder har ikke omgang med samaritanere.

Jesus svarte henne: Om du kjente Guds gave og visste hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke!, da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.

Hun sier til ham: Herre, du har jo ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du så det levende vannet fra?

Du er vel ikke større enn vår far Jakob? Han ga oss denne brønnen; både han selv, sønnene hans og buskapen hans drakk av den.

Jesus svarte henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste; for det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å komme hit for å hente.

Jesus sier til henne: Gå, hent mannen din, og kom så hit.

Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sier til henne: Det er rett som du sier: Jeg har ingen mann.

For fem menn har du hatt, og den du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.

Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre har tilbedt på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.

Jesus sier til henne: Kvinne, tro meg, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem.

Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for slike tilbedere søker Faderen.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer—han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han fortelle oss alt.

Jesus sier til henne: Det er jeg, jeg som taler med deg.

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne; likevel var det ingen som sa: Hva vil du? eller: Hvorfor snakker du med henne?

Kvinnen lot vannkrukken sin stå, gikk inn i byen og sa til folk:

Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?

Da gikk de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!

Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.

Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?

Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

Sier ikke dere: "Det er ennå fire måneder til høsten kommer"? Se, jeg sier dere: Løft blikket og se på markene; de står allerede hvite til høst.

Den som høster, får sin lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.

For her gjelder dette ordet: Én sår, en annen høster.

Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet for; andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.

Mange samaritanere fra den byen kom til tro på ham på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: "Han har sagt meg alt jeg har gjort."

Da samaritanene kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der to dager.

Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord.

Til kvinnen sa de: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa, for vi har selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser, Kristus.

Etter de to dagene dro han derfra og reiste til Galilea.

For Jesus hadde selv vitnet at en profet ikke er æret i sitt eget hjemsted.

Da han så kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han gjorde i Jerusalem under høytiden; de hadde også selv vært på høytiden.

Han kom så igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Der var det en kongelig embetsmann, og sønnen hans var syk i Kapernaum.

Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var i ferd med å dø.

Jesus sa til ham: Dersom dere ikke får se tegn og under, vil dere slett ikke tro.

Embetsmannen sier til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

Mens han alt var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og meldte: Gutten din lever.

Han spurte dem da om hvilken time han fikk det bedre. De sa til ham: I går ved den sjuende timen forlot feberen ham.

Faren forsto da at det var i den timen da Jesus hadde sagt til ham: Din sønn lever. Og han kom til tro, han og hele hans hus.

Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han var kommet fra Judea til Galilea.