Lukas 24:36
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
and as they are speaking these things, Jesus himself stood in the midst of them, and saith to them, `Peace -- to you;'
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
39Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene sine.
41Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27Deretter sier han til Tomas: Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom hit med hånden din og stikk den inn i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som min Far har sendt meg, sender jeg også dere.
28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba velsignelsen, brøt det og gav dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.»
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.
27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av uro, og vær ikke redde.
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
43Han tok det og spiste mens de så på.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
25Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.
50Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.