Lukas 24:35
Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.
Og de fortalte hva som var skjedd på veien, og hvordan han var kjent av dem i brødsbrytelsen.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brakk brødet.
Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som var hendt på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved brødsbrytelsen.
Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.
De fortalte alt som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham da han brøt brødet.
Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.
Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.
Så fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Then the two told what had happened on the way, and how Jesus was recognized by them when he broke the bread.
Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Og de fortalte de Ting, som vare (skete) paa Veien, og hvorledes han blev kjendt af dem, idet han brød Brødet.
And they told what things were done in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved å bryte brødet.
And they told what things happened on the road, and how he was known to them in the breaking of bread.
De fortalte da om hva som skjedde på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.
And they tolde what thinges was done in the waye and how they knewe him in breakynge of breed.
And they tolde the what had happened by ye waye, and how they knewe him in breakynge of the bred.
Then they tolde what things were done in the way, and howe he was knowen of them in breaking of bread.
And they tolde what thynges were done in the way, and howe they knewe him in breakyng of bread.
And they told what things [were done] in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
and they were telling the things in the way, and how he was made known to them in the breaking of the bread,
And they rehearsed the things `that happened' in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.
And they rehearsed the things [that happened] in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.
And they gave an account of the things which had taken place on the way, and how, when he gave them bread, they had knowledge of him.
They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
Then they told what had happened on the road, and how they recognized him when he broke the bread.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham.
28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba velsignelsen, brøt det og gav dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
13Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som heter Emmaus, omkring seksti stadier fra Jerusalem.
14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
18Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
39Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene sine.
41Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
42De gav ham et stykke stekt fisk og en honningkake.
43Han tok det og spiste mens de så på.
44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere: at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det, ga det til dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.
26Mens de spiste, tok Jesus brød, ba velsignelsen, brøt det, ga det til disiplene og sa: Ta imot, spis; dette er mitt legeme.
12Jesus sa til dem: Kom og spis. Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hjertenes hardhet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
19Han tok et brød, takket, brøt det og ga det til dem og sa: Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.
24og takket, brøt det og sa: Ta, spis. Dette er min kropp, som blir brutt for dere. Gjør dette til minne om meg.
35Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
50Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
3For dem viste han seg også levende etter sin lidelse, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.
7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
13De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
16Disiplene gikk av sted og kom inn i byen, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.