Johannes 20:19
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, og dørene var låst der disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus; han sto midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere.
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Da det var blitt kveld den dagen, den første dag i uken, og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jodene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere!
Da det ble kveld på samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Da det var kveld på denne første dagen i uken og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Så kom Jesus den samme kvelden, den første dagen i uken, da dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, og han sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Da det var kveld samme dag, den første i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Samme dag om kvelden, da det var den første dag i uken, og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Da det var kveld samme dag, den første dagen i uken, og dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Senere samme dag, på den første ukedagen, da dørene til rommet der disiplene hadde samlet seg var stengt av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, og disiplene var samlet bak lukkede dører av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, og disiplene var samlet bak lukkede dører av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var av frykt for judeerne, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere.'
On the evening of that first day of the week, with the doors locked where the disciples were for fear of the Jews, Jesus came and stood among them and said, 'Peace be with you.'
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
Der det da var Aften den samme Dag, som var den første i Ugen, og Dørene vare lukkede der, hvor Disciplene vare forsamlede, af Frygt for Jøderne, kom Jesus og stod midt iblandt dem, og siger til dem: Fred være med eder!
Then the same day at evening, being the first day of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, Peace be unto you.
Samme kveld, den første dag i uken, da dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Then, the same day at evening, being the first day of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, Jesus came and stood in their midst, and said to them, Peace be to you.
Om kvelden den samme dagen, den første dag i uken, mens dørene var lukket der disiplene var av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene. Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Om kvelden den samme dagen, den første dag i uken, mens dørene var lukket av frykt for jødene der disiplene var samlet, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
The same daye at nyght which was the morowe after ye saboth daye when the dores were shut where the disciples were assembled to geder for feare of the Iewes came Iesus and stode in the myddes and sayd to the: peace be with you.
The same Sabbath at eue wha ye disciples were gathered together, and the dores were shut for feare of ye Iewes, came Iesus, and stode i ye myddes, & sayde vnto the: Peace be wt you.
The same day then at night, which was the first day of the weeke, and when the doores were shut where the disciples were assembled for feare of the Iewes, came Iesus and stoode in the middes, and saide to them, Peace be vnto you.
The same day at nyght, whiche was the first day of the Sabbothes, when the doores were shut, where the disciples were assembled together for feare of the Iewes, came Iesus and stoode in the myddes, and sayth vnto them, peace be vnto you.
¶ Then the same day at evening, being the first [day] of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
When therefore it was evening, on that day, the first day of the week, and when the doors were locked where the disciples were assembled, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and said to them, "Peace be to you."
It being, therefore, evening, on that day, the first of the sabbaths, and the doors having been shut where the disciples were assembled, through fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and saith to them, `Peace to you;'
When therefore it was evening, on that day, the first `day' of the week, and when the doors were shut where the disciples were, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and saith unto them, Peace `be' unto you.
When therefore it was evening, on that day, the first [day] of the week, and when the doors were shut where the disciples were, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and saith unto them, Peace [be] unto you.
At evening on that day, the first day of the week, when, for fear of the Jews, the doors were shut where the disciples were, Jesus came among them and said to them, May peace be with you!
When therefore it was evening, on that day, the first day of the week, and when the doors were locked where the disciples were assembled, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and said to them, "Peace be to you."
Jesus’ Appearance to the Disciples On the evening of that day, the first day of the week, the disciples had gathered together and locked the doors of the place because they were afraid of the Jewish leaders. Jesus came and stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymos, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og legge fingeren min i naglemerkene og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro.
26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27Deretter sier han til Tomas: Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom hit med hånden din og stikk den inn i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som min Far har sendt meg, sender jeg også dere.
22Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
39Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene sine.
41Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.
12Jesus sa til dem: Kom og spis. Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
14Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem, hver til sitt.
17Da det ble kveld, kom han med de tolv.
2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hjertenes hardhet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
9Da Jesus var stått opp tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju demoner ut av.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av uro, og vær ikke redde.
22Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
3For dem viste han seg også levende etter sin lidelse, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.
29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
1Etter dette viste Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen; og slik gikk det til at han viste seg.
42Det var allerede blitt kveld, siden det var forberedelsesdag — det vil si dagen før sabbaten.