Markus 16:2
Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.
Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.
Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen var gått opp.
Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.
Svært tidlig den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp.
Og tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgang.
Og tidlig på den første dagen etter sabbaten, når solen stod opp, kom de til graven.
Og meget tidlig om morgenen første dagen i uken, kom de til graven da solen sto opp.
De kom til graven tidlig den første dagen i uken, mens solen sto opp.
Tidlig om morgenen, den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven idet solen hadde gått opp.
Veldig tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
Og veldig tidlig den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgangen.
Meget tidlig om morgenen, på den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
Meget tidlig om morgenen, på den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
Tidlig om morgenen på den første dagen i uken kom de til graven da solen hadde stått opp.
Very early on the first day of the week, just after sunrise, they came to the tomb.
Tidlig om morgenen på den første dagen i uken, mens solen gikk opp, kom de til graven.
Og de kom til Graven paa den første (Dag) i Ugen meget aarle, der Solen gik op.
And very early in the morning the first day of the week, they came unto the sepulchre at the rising of the sun.
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen steg opp.
And very early in the morning on the first day of the week, they came to the tomb at the rising of the sun.
Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen var gått opp.
Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen sto opp.
Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kom de til graven da solen var stått opp.
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
And erly in the morninge the nexte daye after the saboth day they came vnto the sepulcre when the sunne was rysen.
And they came to the sepulcre vpo a daye of ye Sabbathes very early, wha ye Sonne arose,
Therefore early in the morning, the first day of the weeke, they came vnto the sepulchre, when the Sunne was nowe risen.
And early in the mornyng, the first day of the Sabbothes, they came vnto the sepulchre, when the sunne was rysen:
And very early in the morning the first [day] of the week, they came unto the sepulchre at the rising of the sun.
Very early on the first day of the week, they came to the tomb when the sun had risen.
and early in the morning of the first of the sabbaths, they come unto the sepulchre, at the rising of the sun,
And very early on the first day of the week, they come to the tomb when the sun was risen.
And very early on the first day of the week, they come to the tomb when the sun was risen.
And very early after dawn on the first day of the week, they came at the time of the coming up of the sun to the place where the body had been put.
Very early on the first day of the week, they came to the tomb when the sun had risen.
And very early on the first day of the week, at sunrise, they went to the tomb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.
1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og kom til graven.
4De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
1Da sabbaten var over, hadde Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome kjøpt velluktende salver for å gå og salve ham.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; for den var svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
9Da Jesus var stått opp tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju demoner ut av.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»
7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»
8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,
60og la det i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran gravens inngang og gikk.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, kom overprestene og fariseerne sammen til Pilatus
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
12og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
66De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakt.
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
6Da kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så likkledene ligge der,
54Det var forberedelsesdagen, og sabbaten var i ferd med å begynne.
55De kvinnene som var kommet sammen med ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.
56Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og salver. Og på sabbaten holdt de hviledag etter budet.
12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.
64'Gi derfor påbud om at graven skal sikres til den tredje dagen, for at ikke disiplene hans skal komme om natten og stjele ham og si til folket: Han er stått opp fra de døde. Da vil den siste villelsen bli verre enn den første.'
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
52og gravene åpnet seg, og mange av de hellige som hadde sovnet, sto opp
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
42Det var allerede blitt kveld, siden det var forberedelsesdag — det vil si dagen før sabbaten.