Lukas 24:33

Norsk KJV Aug 2025

I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:13 : 13 Disse gikk også og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
  • Joh 20:19-26 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere. 20 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: Fred være med dere! Som min Far har sendt meg, sender jeg også dere. 22 Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; dersom dere holder syndene fast for noen, er de holdt fast. 24 Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymos, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og legge fingeren min i naglemerkene og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro. 26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
  • Apg 1:14 : 14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn og påkallelse, sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    8Da husket de hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

    10Det var Maria Magdalena, og Johanna, og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

    11Men det de sa, ble for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

    12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.

    13Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som heter Emmaus, omkring seksti stadier fra Jerusalem.

    14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.

    15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.

  • 81%

    34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.

    35Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 79%

    22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 79%

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.

    32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?

  • 78%

    52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

    53Og de var stadig i tempelet og priste og lovet Gud. Amen.

  • 76%

    1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.

    2De fant steinen rullet bort fra graven.

    3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.

    4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 76%

    12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

    13Da de kom inn, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs bror.

  • 13De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 74%

    7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»

    8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.

  • 73%

    28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.

    29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.

  • 2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.

  • 21Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

  • 23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 72%

    12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.

    13Disse gikk også og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hjertenes hardhet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

  • 72%

    16Disiplene gikk av sted og kom inn i byen, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

    17Da det ble kveld, kom han med de tolv.

  • 8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 10Så gikk disiplene hjem, hver til sitt.

  • 28Der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 31I mange dager viste han seg for dem som var dratt opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.

  • 50Han førte dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

  • 19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.

  • 36Simon og de som var med ham lette etter ham.