Matteus 14:25

Norsk KJV Aug 2025

Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men dette skal dere vite: Om huseieren hadde visst i hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt noen bryte seg inn i huset hans.
  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Og om han kommer i den andre vakten, eller kommer i den tredje og finner dem slik – salige er de tjenerne.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde i hånden en liten, åpen bokrull. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden,
  • Åp 10:5 : 5 Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
  • Åp 10:8 : 8 Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: Gå og ta den lille, åpne bokrullen fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg, Herre; flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
  • Sal 104:3 : 3 du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • 88%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • 85%

    22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

    23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 83%

    16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,

    17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

    22Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene, men at disiplene hadde reist av sted alene.

  • 80%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • 80%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 78%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • 4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • 74%

    36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

  • 73%

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • 17Da det ble kveld, kom han med de tolv.

  • 27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.