Matteus 8:26

Norsk KJV Aug 2025

Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle som var rasende på deg, skal bli til skamme og stå forvirret; de skal bli som ingenting, og de som strider mot deg, skal gå til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem — de som gikk i rette med deg; de som fører krig mot deg, skal bli som ingenting, som om de ikke fantes. 13 For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg. 14 Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
  • Matt 6:30 : 30 Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende!
  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller havets bulder, bruset fra bølgene og folkenes larm.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets raseri; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
  • Sal 107:28-30 : 28 Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg. 30 Da gleder de seg over at det blir stille, og han fører dem til havnen de lengtet etter.
  • Mark 6:48-51 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem. 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt, 50 for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde. 51 Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
  • Luk 8:24-25 : 24 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille. 25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
  • Matt 16:8 : 8 Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
  • Mark 4:39-41 : 39 Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet. 40 Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro? 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv, 9 da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den, 10 og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører, 11 og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
  • Rom 4:20 : 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde i hånden en liten, åpen bokrull. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden,
  • Sal 114:3-7 : 3 Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake. 4 Fjellene sprang som værer, de små åsene som lam. 5 Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake? 6 Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
  • Ordsp 8:28-29 : 28 da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet, 29 da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg! 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg, Herre; flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de; ved din tordenrøst hastet de bort. 8 De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense de ikke skal gå over, så de ikke igjen dekker jorden.
  • Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst. 3 Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til dens dekke. 4 Herren Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg vet å tale et ord i rette tid til den som er trett. Han vekker meg morgen etter morgen, han vekker mitt øre til å høre som en disippel.
  • Jes 63:12 : 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, han tørker bort alle elvene; Basan visner, Karmel likeså, og Libanons blomsterprakt visner.
  • Hab 3:8 : 8 Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    92%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    90%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26De kom til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 8:27
    89%

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • Matt 8:23-25
    3 vers
    85%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    83%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    82%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Joh 6:17-20
    4 vers
    81%

    17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • Sal 107:29
    78%

    29Han gjør stormen til stille, så bølgene legger seg.

  • Matt 17:7
    76%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Luk 24:37-38
    2 vers
    76%

    37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?

  • Sal 107:25
    75%

    25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.

  • Matt 16:8
    74%

    8Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?

  • Jona 1:15
    72%

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • Mark 4:1
    72%

    1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

  • Jona 1:4
    71%

    4Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.

  • Mark 1:25
    71%

    25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!

  • Sal 65:7
    71%

    7Du som stiller havets bulder, bruset fra bølgene og folkenes larm.