Matteus 14:31

Norsk KJV Aug 2025

Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte stedet Jahve-jire. Som det sies den dag i dag: På Herrens fjell blir det sørget for.
  • Jak 1:6-8 : 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes omkring av vinden. 7 Slik en mann må ikke tenke at han skal få noe fra Herren. 8 En tvesinnet mann er ustadig på alle sine veier.
  • 1 Pet 1:5 : 5 dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som står klar til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 16:8 : 8 Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
  • Matt 17:20 : 20 Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra dit, så skal det flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
  • Mark 1:41 : 41 Jesus fikk medynk, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren.
  • Mark 5:41 : 41 Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
  • Mark 11:23 : 23 Sannelig, jeg sier dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier vil skje, han skal få det han sier.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
  • Luk 22:31-32 : 31 Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere, for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.
  • Luk 24:34 : 34 som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
  • Apg 4:30 : 30 idet du rekker ut din hånd til å helbrede, og la tegn og under skje ved navnet til din hellige tjener Jesus.
  • Rom 4:18-20 : 18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Så skal din ætt være. 19 Og uten å bli svak i troen, så han ikke på at hans egen kropp allerede var nærmest død – han var omkring hundre år – heller ikke på at Saras morsliv var dødt. 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren skal dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte og at det ikke er noen igjen, verken fri eller fange.
  • Sal 138:7 : 7 Om jeg vandrer midt i trengsel, vil du holde meg i live; du skal rekke ut din hånd mot mine fienders vrede, og din høyre hånd skal frelse meg.
  • Jes 63:12 : 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Matt 6:30 : 30 Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende!
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg vil derfor at mennene skal be overalt, og løfte hellige hender uten vrede og tvil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:24-30
    7 vers
    86%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    80%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    79%

    23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • Matt 14:32-33
    2 vers
    77%

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    75%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • Matt 17:7
    74%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Joh 6:19-21
    3 vers
    74%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

  • Mark 9:27
    72%

    27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Matt 16:8
    71%

    8Men Jesus merket det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?

  • Joh 20:27
    71%

    27Deretter sier han til Tomas: Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom hit med hånden din og stikk den inn i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

  • Mark 11:22
    71%

    22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.

  • Mark 9:24
    70%

    24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!

  • Luk 5:7
    70%

    7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.

  • Luk 18:42
    70%

    42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.

  • Luk 5:9
    69%

    9For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;

  • Mark 5:31
    69%

    31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg om deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?

  • Luk 5:4
    69%

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.

  • Matt 28:17
    68%

    17Da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    68%

    6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.

    7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.