Lukas 5:9
For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.
For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
For forferdelse hadde grepet ham og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For en stor frykt kom over ham og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For han var forbløffet, og alle som var med ham, over fangsten av fiskene de hadde fått:
Han og alle som var med ham, ble grepet av redsel på grunn av den store fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.
For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.
For han var forferdet, og det var også alle som var med ham, over fangsten av fisk de hadde fått.
For han, og alle som var med ham, var forbløffet over fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For han og alle som var med ham, ble grepet av undring over fiskefangsten de hadde fått.
For amazement had seized him and all those with him because of the catch of fish they had taken.
For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.
Thi en Rædsel var kommen paa ham og paa alle dem, som vare med ham, formedelst den Fiskedræt, som de havde fanget med hverandre,
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.
For he was astonished, and all that were with him, at the catch of fish which they had taken.
For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;
For han og alle som var med ham, var blitt grepet av forundring over all fisken de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var slått med undring over fiskefangsten de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var fulle av undring over den store fangsten de hadde fått.
fro me for I am a synfull man. For he was vtterly astonyed and all that were wt him at ye draught of fisshe which they toke:
fro me, for I am a synfull man: For he was astonnyed and all that were wt him, at this draught of fishes which they toke,
For he was vtterly astonied, and all that were with him, for the draught of fishes which they tooke.
For he was vtterly astonyed, and all that were with hym, at the draught of fisshes, which they had taken.
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
for astonishment seized him, and all those with him, at the draught of the fishes that they took,
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was full of wonder and so were all those who were with him, at the number of fish which they had taken;
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
For Peter and all who were with him were astonished at the catch of fish that they had taken,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10og det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke. Fra nå av skal du fange mennesker.
11Da de hadde fått båtene til land, forlot de alt og fulgte ham.
2Han fikk da se to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg slippe ned garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
8De andre disiplene kom etter i båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de dro garnet med fisken.
9Da de kom i land, så de et kullbål der, med fisk som lå på det, og brød.
10Jesus sa til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå har fått.
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av stor fisk, 153 i alt. Og enda det var så mange, var ikke garnet revnet.
16Da han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, broren hans, som kastet not i sjøen; de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
19Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, Sebedeus’ sønn, og Johannes, broren hans, som satt i båten og bøtte garnene.
20Straks kalte han dem. De lot sin far Sebedeus bli igjen i båten sammen med leiefolkene og gikk etter ham.
18Da Jesus gikk langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon som kalles Peter, og hans bror Andreas. De kastet et garn i sjøen, for de var fiskere.
19Han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
20Straks lot de garnene være og fulgte ham.
21Han gikk videre og så to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, i båten sammen med faren sin, Sebedeus, mens de holdt på å bøte garnene; og han kalte dem.
26Alle ble grepet av undring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: Vi har sett underlige ting i dag.
27Etter dette gikk han ut og fikk se en toller ved navn Levi som satt i tollboden. Han sa til ham: Følg meg.
3Simon Peter sa til dem: Jeg går ut og fisker. De sa til ham: Vi blir med deg. De gikk av sted og steg straks i en båt, men den natten fikk de ingenting.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
9Da Jesus gikk videre derfra, fikk han se en mann som het Matteus, sitte ved tollboden. Han sa til ham: Følg meg. Og han sto opp og fulgte ham.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og fisk.
36Simon og de som var med ham lette etter ham.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
13Han gikk igjen ut langs sjøen, og hele folkemengden kom til ham, og han lærte dem.
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
15Straks folk så ham, ble de slått av undring. De løp mot ham og hilste på ham.
53Da de var kommet over, la de til i landet Gennesaret.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
29Så snart de var kommet ut av synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, og det samme gjorde han med fisken.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.