Markus 4:41

Norsk KJV Aug 2025

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
  • 1 Sam 12:24 : 24 Bare frykt Herren og tjen ham i sannhet med hele deres hjerte; tenk på hvor store ting han har gjort for dere.
  • Sal 89:7 : 7 Gud er høyst verd å frykte i de helliges forsamling, og han er ærefryktinngytende for alle som er omkring ham.
  • Matt 14:32 : 32 Da de steg opp i båten, la vinden seg.
  • Mark 5:33 : 33 Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
  • Jona 1:9-9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebréer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land. 10 Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.
  • Jona 1:15-16 : 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg. 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
  • Mal 2:5 : 5 Min pakt med ham var liv og fred; dem gav jeg ham fordi han fryktet meg, og han hadde ærefrykt for mitt navn.
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
  • Job 38:11 : 11 og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?
  • 1 Sam 12:18-20 : 18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt denne ondskapen: at vi ba om en konge. 20 Samuel sa til folket: Frykt ikke. Dere har gjort all denne ondskapen, men vend ikke bort fra Herren; tjen Herren av hele deres hjerte.
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige, så vi kan tjene Gud til hans behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For bare du er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine dommer er blitt åpenbare.
  • Mark 7:37 : 37 De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!

  • 90%

    22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26De kom til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

  • 88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

    38Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • 80%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 79%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • 79%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet bort fra Herren; det hadde han fortalt dem.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 78%

    18Sjøen begynte å gå høy fordi det blåste kraftig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

    21Da tok de ham villig om bord i båten, og straks var båten ved landet dit de skulle.

  • 27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.

  • 37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."

  • 73%

    6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 25For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene.

  • 32De undret seg over hans lære, for hans ord hadde myndighet.

  • 54Da høvedsmannen og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn.'

  • 43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.

  • 9For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;

  • 37Da ba hele folkemengden fra området rundt gadarenerne ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk da i båten og vendte tilbake.

  • 1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.