Lukas 5:4
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres til fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast garnene for fangst.
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut i dypet og slipp ned nett for fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast garnene dine for å fiske."
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og slipp garnet for fangst.
Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Dra ut på dypet og kast garnene deres ut for å få en fangst.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Går ut på dypet og kast garnene ut til fangst!
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast garnene deres til fangst.»
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Dra ut på dypet, og kast ut garnene deres for å få fisk.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Seil ut i dypet, og senk nettene dine for en fangst.»
Da han sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»
Da han sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»
Da han sluttet å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!"
When He had finished speaking, He said to Simon, "Put out into the deep water and let down your nets for a catch."
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut nettene deres til fangst!"
Men der han lod af at tale, sagde han til Simon: Far ud paa Dybet og kaster eders Garn ud til en Dræt.
Now when he had left speaking, he said unto Simon, Launch out into the deep, and let down your nets for a draught.
Da han hadde avsluttet sin tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene deres til fangst.»
Now when he had finished speaking, he said to Simon, Launch out into the deep, and let down your nets for a catch.
Da han hadde talt, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut garnene til fangst."
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast garnene ut til fangst.»
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast garnene deres til fangst."
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.»
When he had leeft speakynge he sayde vnto Simon: Launche out in to the depe and let slippe youre nettes to make a draught
And whan he had left of talkynge, he sayde vnto Symon: Launch out in to the depe & let slyppe yor nettes, to make a draught.
Now when he had left speaking, he sayd vnto Simon, Lanch out into the deepe, and let downe your nettes to make a draught.
When he had left speakyng, he sayde vnto Simon: Launche out into the deepe, and let slip your nettes, to make a draught.
Now when he had left speaking, he said unto Simon, ‹Launch out into the deep, and let down your nets for a draught.›
When he had finished speaking, he said to Simon, "Put out into the deep, and let down your nets for a catch."
And when he left off speaking, he said unto Simon, `Put back to the deep, and let down your nets for a draught;'
And when he had left speaking, he said unto Simon, Put out into the deep, and let down your nets for a draught.
And when he had left speaking, he said unto Simon, Put out into the deep, and let down your nets for a draught.
And when his talk was ended, he said to Simon, Go out into deep water, and let down your nets for fish.
When he had finished speaking, he said to Simon, "Put out into the deep, and let down your nets for a catch."
When he had finished speaking, he said to Simon,“Put out into the deep water and lower your nets for a catch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg slippe ned garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
7De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
9For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
10og det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke. Fra nå av skal du fange mennesker.
11Da de hadde fått båtene til land, forlot de alt og fulgte ham.
1Det skjedde at mens folket trengte seg om ham for å høre Guds ord, sto han ved Gennesaretsjøen.
2Han fikk da se to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått ut av dem og holdt på å skylle garnene.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folket fra båten.
3Simon Peter sa til dem: Jeg går ut og fisker. De sa til ham: Vi blir med deg. De gikk av sted og steg straks i en båt, men den natten fikk de ingenting.
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
5Jesus sa til dem: Barn, har dere noe å spise? De svarte: Nei.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
8De andre disiplene kom etter i båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de dro garnet med fisken.
9Da de kom i land, så de et kullbål der, med fisk som lå på det, og brød.
10Jesus sa til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå har fått.
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av stor fisk, 153 i alt. Og enda det var så mange, var ikke garnet revnet.
16Da han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, broren hans, som kastet not i sjøen; de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
19Da han var kommet litt lenger fram, så han Jakob, Sebedeus’ sønn, og Johannes, broren hans, som satt i båten og bøtte garnene.
20Straks kalte han dem. De lot sin far Sebedeus bli igjen i båten sammen med leiefolkene og gikk etter ham.
18Da Jesus gikk langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon som kalles Peter, og hans bror Andreas. De kastet et garn i sjøen, for de var fiskere.
19Han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
20Straks lot de garnene være og fulgte ham.
21Han gikk videre og så to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, i båten sammen med faren sin, Sebedeus, mens de holdt på å bøte garnene; og han kalte dem.
22Straks forlot de båten og faren sin og fulgte ham.
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
1Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
45Straks fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.
24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
53Da de var kommet over, la de til i landet Gennesaret.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
48Da det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg ned og samlet det gode i kar, men kastet det dårlige bort.
13Han gikk igjen ut langs sjøen, og hele folkemengden kom til ham, og han lærte dem.
23Han steg i en båt, og disiplene fulgte ham.