Markus 9:24
Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!
Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"
Straks ropte guttens far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!
Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!
Og straks ropte faren til gutten med tårer og sa: Jeg tror; hjelp min tvil.
Og straks ropte barnefaren ut og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp meg mot min vantro.
Straks ropte guttens far gråtende: Jeg tror! Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»
Straks ropte guttens far: «Jeg tror! Hjelp min vantro!»
Immediately the father of the child cried out, 'I believe! Help my unbelief!'
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!
Og strax raabte Barnets Fader grædende og sagde: Jeg troer, Herre! hjælp min Vantro.
And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.
Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
Immediately the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help my unbelief.
Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"
Barnets far ropte straks med tårer: 'Jeg tror! Hjelp min vantro!'
Straks ropte barnets far ut: Jeg tror; hjelp min vantro!
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro.
{G2532} Straightway the father of the child cried out, and said, {G3326} {G1144} {G2962} I believe; help thou mine unbelief.
And streygth waye the father of the chylde cryed with teares sayinge: Lorde I beleve helpe myne vnbelefe.
And immediatly the father of the childe cried with teares, and sayde: LORDE I beleue: O helpe thou myne vnbeleue.
And straightway the father of the childe crying with teares, saide, Lorde, I beleeue: helpe my vnbeliefe.
And strayghtwaye the father of the childe cryed with teares, saying: Lorde I beleue, helpe thou mine vnbeliefe.
And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.
Immediately the father of the child cried out with tears, "I believe. Help my unbelief!"
and immediately the father of the child, having cried out, with tears said, `I believe, sir; be helping mine unbelief.'
Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.
Straightway the father of the child cried out, and said, I believe; help thou mine unbelief.
Straight away the father of the child gave a cry, saying, I have faith; make my feeble faith stronger.
Immediately the father of the child cried out with tears, "I believe. Help my unbelief!"
Immediately the father of the boy cried out and said,“I believe; help my unbelief!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
23Jesus sa til ham: Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han sa til dem: Denne slags går ikke ut av annet enn ved bønn og faste.
38Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
38Han sa: Herre, jeg tror. Og han tilba ham.
35Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15Herre, miskunn deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider sterkt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da svarte Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
28Da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Jesus sa til dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre.
29Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skal skje dere etter deres tro.
47Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.
48Jesus sa til ham: Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
25Da kom hun og tilba ham og sa: Herre, hjelp meg.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
53Da skjønte faren at det var i den samme timen da Jesus sa til ham: Sønnen din lever. Og han trodde, han og hele hans hus.
38Da ropte han: Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
34Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! – det betyr: Lukk deg opp!
51Jesus tok til orde og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Mester, at jeg må få synet.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
6Han sa: Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og er sterkt plaget.