Markus 7:34
Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! – det betyr: Lukk deg opp!
Og han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! – det betyr: Lukk deg opp!
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr: «Bli åpnet!»
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata — det betyr: Bli åpnet!
Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! Det betyr: Lukk deg opp!
Og han tittet opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: «Ephphatha», det vil si: « bli åpnet!»
Og han så opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata!" det betyr: "Bli åpnet!"
Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! Det betyr, åpne deg!
og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det vil si: Bli åpnet.
Deretter så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr «Lukk deg opp.»
Og så opp til himmelen, sukket han, og sa til ham: Effata, det vil si, Bli åpnet.
Og mens han så opp mot himmelen, sukket han og sa: 'Ephphatha', det vil si: 'Bli åpen!'
Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
Og idet han så opp mot himmelen, sukket han og sa til ham: «Effata!» det vil si: «Åpne deg!»
Han så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: Effata, som betyr, Bli åpnet.
Then, looking up to heaven, He sighed deeply and said to him, "Ephphatha," which means, "Be opened."
Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Bli åpnet!»
og saae op til Himmelen, sukkede og sagde til ham: Ephphata! det er, oplad dig!
And looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det betyr: Bli åpnet.
Then looking up to heaven, he sighed and said to him, Ephphatha, that is, Be opened.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: "Effata!" som betyr "Bli åpnet!"
så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: 'Effata,' det betyr: 'Bli åpnet;'
Så så han opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, det betyr, Bli åpnet.
Han så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata, som betyr, åpne deg.
and loked vp to heven and sygthed and sayde vnto him: ephatha that is to saye be openned.
and loked vp vnto heauen, sighed, and sayde vnto him: Ephatha, that is, be opened.
And looking vp to heauen, hee sighed, and said vnto him, Ephphatha, that is, Be opened.
And loked vp to heauen, and syghed, and sayde vnto him Ephphatha, that is to say, be opened.
And looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, ‹Ephphatha,› that is, Be opened.
Looking up to heaven, he sighed, and said to him, "Ephphatha!" that is, "Be opened!"
and having looked to the heaven, he sighed, and saith to him, `Ephphatha,' that is, `Be thou opened;'
and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
and looking up to heaven, he sighed, and saith unto him, Ephphatha, that is, Be opened.
And looking up to heaven, he took a deep breath, and said to him, Ephphatha, that is, Be open.
Looking up to heaven, he sighed, and said to him, "Ephphatha!" that is, "Be opened!"
Then he looked up to heaven and said with a sigh,“Ephphatha”(that is,“Be opened”).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
36Han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, desto mer gjorde de det kjent.
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
31Han dro igjen fra traktene ved Tyrus og Sidon og kom til Galileasjøen, gjennom områdene ved Dekapolis.
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham avsides, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
33De sier til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
34Da fikk Jesus medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen, og de fulgte ham.
21Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?
22De kom til Betsaida. Der førte de en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
23Han tok den blinde ved hånden og ledet ham ut av landsbyen. Han spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han kunne se noe.
24Han så opp og sa: Jeg ser mennesker; de ligner trær som går omkring.
25Så la han hendene på øynene hans igjen og fikk ham til å se opp. Da ble synet hans gjenopprettet, og han så alt tydelig.
5Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
41Jesus fikk medynk, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren.
15For dette folkets hjerte er blitt forherdet, og ørene deres er blitt tunghørte, og øynene har de lukket, for at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet, vende om, og jeg få lege dem.
16Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
10Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen, like frisk som den andre.
29Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skal skje dere etter deres tro.
30Og øynene deres ble åpnet. Jesus bød dem strengt og sa: Se til at ingen får vite det.
14Det var sabbat den dagen Jesus laget leiren og åpnet øynene hans.
64Med det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å tale og priste Gud.
51Jesus tok til orde og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Mester, at jeg må få synet.
5Da skal blindes øyne åpnes, og døves ører lukkes opp.
27For dette folkets hjerte er blitt forherdet; de hører tungt med ørene, og øynene har de lukket, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og vender om, så jeg får lege dem.'
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
49Jesus stanset og befalte at han skulle bli ropt på. De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.
10Da sa de til ham: Hvordan ble øynene dine åpnet?
6Da han hadde sagt dette, spyttet han på bakken, laget leire av spyttet og smurte leiren på øynene til den blinde.
7Og han sa til ham: Gå og vask deg i Siloa-dammen (som betyr: Utsendt). Han gikk av sted, vasket seg og kom tilbake seende.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
16Den som har ører å høre med, han høre!
4Men de tidde. Da tok han mannen til seg, helbredet ham og lot ham gå.
21I samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og fra onde ånder, og til mange blinde ga han synet.
51Men Jesus svarte: La det være nok! Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
13Da sier han til mannen: Rekk ut hånden din! Han rakte den ut, og den ble frisk, like hel som den andre.
26Da sa de til ham igjen: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks ble han renset for spedalskheten.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.