Fariseerne og noen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham.

Da de så at noen av disiplene hans spiste brød med urene, det vil si uvaskede, hender, klandret de dem.

For fariseerne og alle jøder spiser ikke hvis de ikke vasker hendene grundig, fordi de holder fast ved tradisjonen fra de eldste.

Og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten å ha vasket seg. Dessuten er det mange andre ting de har overtatt å holde: vaskinger av begre, krukker, kobberkar og benker.

Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor lever ikke dine disipler etter tradisjonen fra de eldste, men spiser brød med uvaskede hender?

Han svarte dem: Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.

Forgjeves tilber de meg; de lærer som lære bud som er menneskers.

Dere forlater Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon — vaskinger av krukker og begre — og mange andre lignende ting gjør dere.

Han sa også til dem: Ja, dere setter Guds bud fint til side for å holde deres egen tradisjon.

For Moses sa: Hedre din far og din mor — og: Den som taler ondt om far eller mor, skal dø.

Men dere sier: Når en mann sier til sin far eller mor: Korban — det vil si: gave (til Gud) —: Det du skulle fått av meg til hjelp,

da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller sin mor.

Slik setter dere Guds ord ut av kraft ved deres tradisjon, den dere har overlevert. Og mye annet som ligner, gjør dere.

Så kalte han hele folkemengden til seg og sa til dem: Hør på meg, alle, og forstå!

Ingenting utenfor mennesket, som går inn i det, kan gjøre det urent; men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

Den som har ører å høre med, han høre!

Da han var kommet inn i et hus, borte fra folkemengden, spurte disiplene hans ham om lignelsen.

Han sa til dem: Er også dere uten forstand? Skjønner dere ikke at alt som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent,

for det går ikke inn i hjertet, men i magen, og det går ut i avtrede (dermed erklærte han all mat ren)?

Han fortsatte: Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.

For innenfra, fra menneskers hjerte, kommer onde tanker: ekteskapsbrudd, seksuell umoral, mord,

tyverier, grådighet, ondskap, svik, skamløshet, misunnelse, spott, hovmod, dårskap:

alle disse onde ting kommer innenfra og gjør mennesket urent.

Så brøt han opp derfra og dro til traktene ved Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke være skjult.

En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.

Kvinnen var gresk, syrofønikisk av ætt, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.

Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundevalpene.

Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.

Da sa han til henne: For det du sa: Gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.

Hun gikk hjem og fant barnet liggende i sengen og at demonen var borte.

Han dro igjen bort fra traktene ved Tyros og Sidon og kom til Galileasjøen, gjennom områdene i Dekapolis.

De kom til ham med en som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.

Han tok ham til side, borte fra folkemengden, stakk fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.

Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata — det betyr: Bli åpnet!

Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han talte klart.

Jesus forbød dem å fortelle det til noen. Men jo mer han bød dem, desto mer gjorde de det kjent.

De var over all måte forundret og sa: Alt han har gjort, er godt! Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.