I de dagene, da det var en svært stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:

Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

Hvis jeg sender dem hjem uten mat, vil de bli utmattet på veien; noen av dem er nemlig kommet langveisfra.

Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?

Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.

Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram; og de la dem fram for folkemengden.

De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.

De spiste og ble mette; og de samlet opp sju store kurver med brødstykker som var blitt til overs.

Det var omkring fire tusen som hadde spist, og han sendte dem av sted.

Straks gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.

Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham; de krevde av ham et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve.

Da sukket han dypt i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne generasjonen et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Det skal ikke bli gitt denne generasjonen noe tegn.

Så forlot han dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke med seg mer enn ett brød i båten.

Da ga han dem denne advarselen: Se opp, og pass dere for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig.

De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.

Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke, og skjønner dere ikke? Er hjertene deres fortsatt harde?

Har dere øyne og ser ikke? Har dere ører og hører ikke? Husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker samlet dere opp? De sa: Tolv.

Og da de sju for de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av brødstykker samlet dere opp? De svarte: Sju.

Da sa han til dem: Forstår dere ennå ikke?

Så kom de til Betsaida. De førte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.

Han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Han spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han så noe.

Mannen så opp og sa: Jeg ser mennesker; de ligner trær som går omkring.

Da la han hendene på øynene hans igjen, og mannen så opp; synet ble gjenopprettet, og han så alt helt klart.

Og han sendte ham hjem og sa: Gå ikke engang inn i landsbyen, og si ikke noe til noen der.

Jesus og disiplene hans dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Johannes Døperen; andre: Elia; andre igjen: en av profetene.

Han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.

Og han forbød dem strengt å fortelle om ham til noen.

Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp igjen etter tre dager.

Dette sa han åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter og sa: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er Guds, bare for det som er menneskers.

Så kalte han folkemengden til seg sammen med disiplene og sa: Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil berge livet sitt, skal miste det; men den som mister livet sitt for min og evangeliets skyld, han skal berge det.

Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sitt liv?

Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekten, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.