I de dagene var folkemengden svært stor, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene sine til seg og sa:

Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.

Disiplene hans svarte: Hvorfra kan noen mette disse med brød her i ødemarken?

Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju.

Da ba han folket sette seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket og brøt dem, og han ga dem til disiplene for at de skulle legge dem fram. Og de la dem fram for folket.

De hadde også noen få småfisker; han velsignet dem og sa at også disse skulle legges fram.

De spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver med rester.

Det var omkring fire tusen som hadde spist. Så lot han dem dra.

Straks gikk han i båten sammen med disiplene sine og kom til traktene ved Dalmanuta.

Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham; de ville ha et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve.

Han sukket dypt i sin ånd og sa: Hvorfor søker denne slekten etter et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Det skal ikke bli gitt noe tegn til denne slekten.

Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.

Da advarte han dem og sa: Se opp, og pass dere for surdeigen til fariseerne og surdeigen til Herodes.

De snakket seg imellom: Det er fordi vi ikke har brød.

Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke og skjønner? Har dere fortsatt harde hjerter?

Har dere øyne og ser ikke? Har dere ører og hører ikke? Husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De sa til ham: Tolv.

Og da de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De svarte: Sju.

Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?

De kom til Betsaida. Der førte de en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.

Han tok den blinde ved hånden og ledet ham ut av landsbyen. Han spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han kunne se noe.

Han så opp og sa: Jeg ser mennesker; de ligner trær som går omkring.

Så la han hendene på øynene hans igjen og fikk ham til å se opp. Da ble synet hans gjenopprettet, og han så alt tydelig.

Og han sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i landsbyen, og fortell det ikke til noen der.

Jesus og disiplene gikk videre til landsbyene ved Caesarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Døperen Johannes. Noen sier Elia, andre en av profetene.

Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.

Og han påla dem strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.

Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.

Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.

Han kalte folket til seg sammen med disiplene og sa: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?

Hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

For den som skammer seg over meg og over mine ord i denne utro og syndige slekten, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.