Lukas 11:14
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
Han drev ut en demon som var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Da den onde ånden hadde fart ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg.
Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
Det skjedde da han drev ut en demon som var stum. Da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
Og han drev ut en demon som gjorde mannen stum, og da demonene var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
Han drev ut en demon som var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Og han drev en ond ånd ut, som var stum. Og da den onde ånd var faret ut, talte den stumme, og folket undret seg.
Så drev han ut en ond ånd, og det var en stum ånd. Og da den onde ånden forlot ham, talte den stumme, og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var kastet ut, talte den stumme, og folket undret seg.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
Og han drev ut en ond ånd som var stum. Og da den onde ånden hadde forlatt ham, talte den stumme, og folket undret seg.
En gang drev han ut en demon, og denne var taus. Da demonen var drevet ut, talte den som hadde vært taus, og folkemengden undret seg.
Jesus was casting out a demon that was mute. When the demon had left, the man who had been mute spoke, and the crowds were amazed.
Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Og han drev en Djævel ud, og den var stum; men det skede, der Djævelen var udfaren, talede den Stumme, og Folket forundrede sig.
And he was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spake; and the people wondered.
Han drev ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden var drevet ut, begynte den stumme å snakke, og folk undret seg.
And he was casting out a demon, and it was mute. And it happened when the demon had gone out, the mute spoke; and the people wondered.
Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Han drev ut en demon som var stum, og det skjedde at da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
Han drev ut en ond ånd fra en mann som var stum. Da ånden hadde gått ut, kunne mannen snakke, og folk ble fylt av undring.
And he was a castynge out a devyll which was dome. And it folowed when the devyll was gone out the domme spake and the people wondred.
And he droue out a deuell that was domme: and it came to passe whan the deuell was departed out, the domme spake, and the people wondred.
Then hee cast out a deuill which was domme: and when the deuill was gone out, the domme spake, and the people wondered.
And he was castyng out a deuyll, and the same was dumbe. And it came to passe, when the deuyll was gone out, the dumbe spake, & the people wondred.
¶ And he was casting out a devil, and it was dumb. And it came to pass, when the devil was gone out, the dumb spake; and the people wondered.
He was casting out a demon, and it was mute. It happened, when the demon had gone out, the mute man spoke; and the multitudes marveled.
And he was casting forth a demon, and it was dumb, and it came to pass, the demon having gone forth, the dumb man spake, and the multitudes wondered,
And he was casting out a demon `that was' dumb. And it came to pass, when the demon was gone out, the dumb man spake; and the multitudes marvelled.
And he was casting out a demon [that was] dumb. And it came to pass, when the demon was gone out, the dumb man spake; and the multitudes marvelled.
And he was sending an evil spirit out of a man who was without the power of talking. And it came about that when the spirit had gone the man had the power of talking; and the people were full of wonder.
He was casting out a demon, and it was mute. It happened, when the demon had gone out, the mute man spoke; and the multitudes marveled.
Jesus and Beelzebul Now he was casting out a demon that was mute. When the demon had gone out, the man who had been mute began to speak, and the crowds were amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
34Men fariseerne sa: Han driver ut demoner ved demonenes fyrste.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
23Alle folkemengdene ble slått av undring og sa: Er ikke dette Davids sønn?
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
15Men noen av dem sa: Han driver ut demoner ved Beelsebul, demonfyrsten.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham avsides, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
35Straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
21Andre sa: Dette er ikke ord fra en som er besatt av en demon. Kan en demon åpne øynene til blinde?
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
20Men hvis jeg driver ut demoner med Guds finger, da er Guds rike kommet over dere.
18Om også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike da bli stående? For dere sier at jeg driver ut demoner ved Beelsebul.
28Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
16Da det ble kveld, førte de til ham mange som var besatt av onde ånder. Han drev ut åndene med et ord og helbredet alle som var syke.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.