Lukas 4:35
Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Da kastet demonen ham midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.
Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham! Og den onde ånden kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
Men Jesus talte strengt til ham og sa: «Taus! Gå ut av ham!» Og djevelen kastet mannen midt mellom dem og gikk ut av ham, uten å skade ham.
Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
Jesus truet den, sa: Ti still og kom ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt blant dem og kom ut uten å skade ham.
Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og da demonen hadde kastet ham midt iblant dem, for ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus refset det og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen ned midt iblant dem og forlot ham uten å skade ham.
Men Jesus irettesatte ham og sa: 'Vær stille og kom ut av ham.' Demonen kastet mannen midt iblant dem, men kom ut uten å skade ham.
Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.
Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet demonen ham i bakken foran dem og kom ut av ham uten å skade ham.
But Jesus rebuked it, saying, 'Be silent and come out of him.' Then the demon threw the man to the ground in their midst, but it came out of him without harming him.
Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
Og Jesus truede ham og sagde: Ti, og far ud af ham! og Djævelen kastede ham midt iblandt dem, og foer ud af ham og gjorde ham ingen Skade.
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him. And when the devil had thrown him in the midst, he came out of him, and hurt him not.
Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet den onde ånden ham ned midt iblant dem, kom ut av ham uten å skade ham.
And Jesus rebuked him, saying, Be silent and come out of him. And when the demon had thrown him in the midst, it came out of him and did not hurt him.
Jesus truet ham og sa: "Ti stille og kom ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, kom den ut av ham uten å skade ham.
Men Jesus truet den og sa: 'Vær stille, og kom ut av ham!' Demonen kastet mannen ned midt iblant dem, kom ut av ham uten å skade ham.
Jesus truet ham og sa: Vaer stille og kom ut av ham! Demonen kastet mannen ned midt i blant dem og kom ut av ham, uten å skade ham.
Men Jesus irettesatte ham og sa: Vær stille og kom ut av ham. Den urene ånden kastet mannen ned før den kom ut av ham, uten å skade ham.
And Iesus rebuked him sayinge: holde thy peace and come oute of him. And the devyll threwe him in the myddes of them and came oute of him and hurt him not.
And Iesus rebuked him and sayde: holde thy tuge, and departe out of him. And the deuell threw hi in the myddest amonge them, and departed from him, and dyd him no harme.
And Iesus rebuked him, saying, Holde thy peace, and come out of him. Then the deuill throwing him in the middes of them, came out of him, and hurt him nothing at all.
And Iesus rebuked hym, saying: Holde thy peace, and come out of hym. And when the deuyll had throwen him in the middes, he came out of hym, and hurt hym not.
And Jesus rebuked him, saying, ‹Hold thy peace, and come out of him.› And when the devil had thrown him in the midst, he came out of him, and hurt him not.
Jesus rebuked him, saying, "Be silent, and come out of him!" When the demon had thrown him down in their midst, he came out of him, having done him no harm.
And Jesus did rebuke him, saying, `Be silenced, and come forth out of him;' and the demon having cast him into the midst, came forth from him, having hurt him nought;
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him. And when the demon had thrown him down in the midst, he came out of him, having done him no hurt.
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace, and come out of him. And when the demon had thrown him down in the midst, he came out of him, having done him no hurt.
And Jesus said to him, Be quiet, and come out of him. And when the evil spirit had put him down on the earth in the middle of them, he came out of him, having done him no damage.
Jesus rebuked him, saying, "Be silent, and come out of him!" When the demon had thrown him down in their midst, he came out of him, having done him no harm.
But Jesus rebuked him:“Silence! Come out of him!” Then, after the demon threw the man down in their midst, he came out of him without hurting him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
4Men de tidde. Da tok han mannen til seg, helbredet ham og lot ham gå.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
29Da sa han til henne: For dette svaret kan du gå; demonen har gått ut av datteren din.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.