Og Jesus, full av Den hellige ånd, vendte tilbake fra Jordan, og ble ledet av Ånden ut i ørkenen,

i førti dager, fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten.

Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.

Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord fra Gud.

Så tok djevelen ham med opp på et høyt fjell og viste ham i et øyeblikk alle rikene i verden.

Og han sa til ham: Til deg vil jeg gi all denne makten og herligheten deres, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Derfor: Dersom du faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.

Men Jesus svarte: Gå bort, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

Så førte han ham til Jerusalem, stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg,

og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten din mot noen stein.

Jesus svarte: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.

Da djevelen hadde fullført all fristelse, trakk han seg bort fra ham for en tid.

Og Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg gjennom hele området.

Han underviste i synagogene deres og ble lovprist av alle.

Han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst. På sabbatsdagen gikk han, som han pleide, inn i synagogen og reiste seg for å lese.

De rakte ham profeten Jesajas bokrull. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det stod skrevet:

Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte, for å forkynne frigivelse for fanger og syn for blinde, for å sende de undertrykte ut i frihet,

for å forkynne et nådens år fra Herren.

Han rullet bokrullen sammen, gav den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alles øyne i synagogen var festet på ham.

Da begynte han å si til dem: I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hører på.

Alle vitnet vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra munnen hans. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?

Han sa til dem: Dere vil sikkert si dette ordtaket til meg: Lege, helbred deg selv! Gjør her i din hjemby alt det vi har hørt at skjedde i Kapernaum.

Og han sa: Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt i sin hjemby.

Jeg sier dere i sannhet: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og en stor hungersnød kom over hele landet,

og likevel ble Elia ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon.

Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.

Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette,

og de sprang opp, drev ham ut av byen og førte ham bort til kanten av berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham ned.

Men han gikk midt gjennom dem og dro videre.

Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og han underviste dem på sabbaten.

De ble slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:

Ha! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!

Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Demonen kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å ha skadet ham.

Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

Og ryktet om ham spredte seg til hvert sted i omegnen.

Da han forlot synagogen, gikk han inn i Simons hus. Simons svigermor var hardt plaget av høy feber, og de ba ham for henne.

Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.

Ved solnedgang førte alle som hadde noen som var syke av ulike sykdommer, dem til ham. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.

Det kom også ut demoner av mange, mens de ropte og sa: Du er Messias, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke få tale, fordi de visste at han var Messias.

Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folkemengdene søkte etter ham; de kom til ham og ville holde ham tilbake, så han ikke skulle gå bort fra dem.

Men han sa til dem: Også de andre byene må jeg forkynne Guds rike, for til dette er jeg sendt.

Og han forkynte i synagogene i Galilea.