I det femtende året av keiser Tiberius’ regjeringstid, da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes tetrark i Galilea, hans bror Filip tetrark i Iturea og Trakonitis, og Lysanias tetrark i Abilene,

mens Annas og Kaifas var øversteprester, kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.

Da dro han gjennom hele området rundt Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse.

Som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i ødemarken: Gjør veien klar for Herren, gjør stiene rette for ham.

Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver høyde senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veiene skal bli jevne.

Og alle mennesker skal se Guds frelse.

Han sa da til folkemengdene som kom ut for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?

Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Allerede ligger også øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.

Folkemengdene spurte ham: Hva skal vi da gjøre?

Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har; og den som har mat, skal gjøre det samme.

Også tollere kom for å bli døpt og sa til ham: Lærer, hva skal vi gjøre?

Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er pålagt dere.

Noen soldater spurte ham også: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen, og anklag ingen falskt; nøye dere med den lønnen dere får.

Mens folket ventet, og alle spurte seg i hjertet om Johannes kanskje var Messias,

svarte Johannes dem alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å løse remmen på sandalene hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.

Han har kasteskovlen i hånden for å rense treskeplassen sin grundig. Han skal samle kornet i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som ikke kan slokkes.

Med mange andre ord formante han folket og forkynte det gode budskapet.

Men Herodes, tetrarken, som ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde som Herodes hadde gjort,

la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.

Mens hele folket ble døpt, og også Jesus var blitt døpt og ba, ble himmelen åpnet,

og Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg min glede.

Jesus var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han ble regnet som sønn av Josef, sønn av Eli,

sønn av Matthat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,

sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

sønn av Ma’at, sønn av Mattatias, sønn av Seme’in, sønn av Josef, sønn av Juda,

sønn av Jonan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sjealtiel, sønn av Neri,

sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmodam, sønn av Er,

sønn av Jose, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Matthat, sønn av Levi,

sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonan, sønn av Eljakim,

sønn av Melea, sønn av Mainan, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahsjon,

sønn av Amminadab, sønn av Aram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nahor,

sønn av Serug, sønn av Re’u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjelah,

sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noa, sønn av Lamek,

sønn av Metusjalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,

sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.