Markus 5:7
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyestes Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, ikke pint meg.
og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
Crying out with a loud voice, he said, 'What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You by God, do not torment me!'
Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
Og han raabte med høi Røst og sagde: Hvad haver jeg med dig at gjøre, Jesu, den allerhøieste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? I beg you by God, do not torment me.
Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
og ropte med høy røst: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!'
Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
Og han ropte med høy stemme: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyestes Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plagemeg.
and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
and cried loude, and sayde: What haue I to do with the O Iesus thou sonne of ye Hyest God? I charge the by God, that thou torment me not.
And cryed with a loude voyce, and saide, What haue I to doe with thee, Iesus the Sonne of the most high God? I will that thou sweare to me by God, that thou torment me not.
And cried with a loude voyce, & sayde: what haue I to do with thee Iesus thou sonne of the most hyest God? I require thee in the name of God, that thou torment me not.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
and having called with a loud voice, he said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God the Most High? I adjure thee by God, mayest thou not afflict me!'
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
And crying out with a loud voice he said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? In God's name, do not be cruel to me.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
Then he cried out with a loud voice,“Leave me alone, Jesus, Son of the Most High God! I implore you by God– do not torment me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åssiden. Demonene ba ham la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Et stykke fra dem gikk en stor flokk svin og beitet.
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
17Da ba de ham om å dra bort fra deres område.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
38Da ropte han: Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
15Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men hvem er dere?
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham dra bort fra området deres.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.