Lukas 4:33
I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:
Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
I synagogen var det en mann med et urent ånd, og han ropte med høy stemme,
Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte med høy stemme,
I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte høyt
Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst,
I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
I synagogen var det en mann med en uren demon, og han ropte høyt:
I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,
I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:
I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte høyt:
In the synagogue, there was a man with a spirit of an unclean demon, and he cried out in a loud voice,
I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
Og der var et Menneske i Synagogen, som havde en ureen Djævels Aand, og raabte med høi Røst
And in the synagogue there was a man, which had a spirit of an unclean devil, and cried out with a loud voice,
I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy stemme,
And in the synagogue there was a man who had a spirit of an unclean demon, and he cried out with a loud voice,
I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
I synagogen var det en mann med en uren ånd av en demon, og han ropte høyt,
I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
Det var en mann i synagogen som hadde en uren ånd; han ropte høyt og sa:
And in the synagoge ther was a ma which had a sprete of an vncleane devell and cryed with aloude voyce
And in the Synagoge there was a man possessed with a foule deuell, & he cryed loude,
And in the Synagogue there was a man which had a spirit of an vncleane deuill, which cryed with a loude voyce,
And in the synagogue, there was a man, which had an vncleane spirite of a deuyll, and cryed with a loude voyce,
And in the synagogue there was a man, which had a spirit of an unclean devil, and cried out with a loud voice,
In the synagogue there was a man who had a spirit of an unclean demon, and he cried out with a loud voice,
And in the synagogue was a man, having a spirit of an unclean demon, and he cried out with a great voice,
And in the synagogue there was a man, that had a spirit of an unclean demon; and he cried out with a loud voice,
And in the synagogue there was a man, that had a spirit of an unclean demon; and he cried out with a loud voice,
And there was a man in the Synagogue who had an unclean spirit; and he gave a loud cry and said,
In the synagogue there was a man who had a spirit of an unclean demon, and he cried out with a loud voice,
Now in the synagogue there was a man who had the spirit of an unclean demon, and he cried out with a loud voice,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
3Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
30Dette sa han fordi de hadde sagt: Han har en uren ånd.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
39Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea og drev ut demoner.
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
7For urene ånder fór ut av mange som var besatt, mens de skrek med høy røst; og mange som var plaget av lammelser, og mange som var lamme, ble helbredet.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åssiden. Demonene ba ham la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
32De undret seg over hans lære, for hans ord hadde myndighet.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
34Men fariseerne sa: Han driver ut demoner ved demonenes fyrste.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
18Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.
13Og straks ga Jesus dem tillatelse. De urene åndene fór ut og inn i svinene, og flokken løp i vill fart ned den bratte skråningen og ut i sjøen — det var omkring to tusen — og druknet i sjøen.