Lukas 8:50
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, sa han til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men der Jesus det hørte, svarede han ham og sagde: Frygt ikke; tro ikkun, saa skal hun blive frelst.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
and Jesus having heard, answered him, saying, `Be not afraid, only believe, and she shall be saved.'
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
21For hun sa til seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
26og hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre; det ble snarere verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, kom bakfra i mengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks tørket kilden til blødningen hennes inn, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå! Som du har trodd, slik skal det skje deg. Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har gjort deg frisk.
7Jesus sa til ham: Jeg skal komme og helbrede ham.
8Offiseren svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.