Lukas 8:49
Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren lenger.
Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
Mens han talte, kom det noen fra husets overhode og sa til ham: Datteren din er død; ikke plager Mesteren lenger.
Mens han enda talte, kom det en fra synagogens lederes hus og sa til ham: Dattra di er død; forstyr ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ulemp ikke Mesteren lenger.
While He was still speaking, someone came from the house of the synagogue leader and said, "Your daughter has died. Do not trouble the Teacher any longer."
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
Der han endnu talede, kom En fra Synagoge-Forstanderens (Huus) og sagde til ham: Din Datter er død; umag ikke Mesteren.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; ikke bry mesteren mer.
While he yet spoke, there comes one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Your daughter is dead; trouble not the Master.
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
Mens han enda snakket, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død, forstyrr ikke Mesteren mer.'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død, forstyrre ikke Mesteren lenger.
Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
Whyll he yet spake there came one from ye rulers of the synagogis housse which sayde to him: thy doughter is deed disease not the master.
Whyle he yet spake, there came one fro ye ruler of ye synagoges house, and sayde vnto him: Thy doughter is deed, disease not the master.
While he yet spake, there came one from the ruler of the Synagogues house, which sayde to him, Thy daughter is dead: disease not the Master.
Whyle he yet spake, there came one from the ruler of the synagogues house, which sayde to hym: Thy daughter is dead, disease not the Maister.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's [house], saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
While he still spoke, one from the ruler of the synagogue's house came, saying to him, "Your daughter is dead. Don't trouble the Teacher."
While he is yet speaking, there doth come a certain one from the chief of the synagogue's `house', saying to him -- `Thy daughter hath died, harass not the Teacher;'
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's `house', saying, Thy daughter is dead; trouble not the Teacher.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's [house], saying, Thy daughter is dead; trouble not the Teacher.
While he was still talking, someone came from the house of the ruler of the Synagogue, saying, Your daughter is dead; do not go on troubling the Master.
While he still spoke, one from the ruler of the synagogue's house came, saying to him, "Your daughter is dead. Don't trouble the Teacher."
While he was still speaking, someone from the synagogue leader’s house came and said,“Your daughter is dead; do not trouble the teacher any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved fliken av kappen hans, og straks stanset blødningen hennes.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han så Jesus, falt han ned for føttene hans
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
51Mens han nå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
29Da sa han til henne: For dette svaret kan du gå; demonen har gått ut av datteren din.
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
6Han sa: Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og er sterkt plaget.
7Jesus sa til ham: Jeg skal komme og helbrede ham.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå! Som du har trodd, slik skal det skje deg. Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun og ropte i hemmelighet på søsteren sin Maria: Mesteren er kommet og kaller på deg.
29Da hun hørte det, sto hun straks opp og kom til ham.
22Men Jesus sa til ham: Følg meg, og la de døde begrave sine døde.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.