Lukas 7:13
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, `Be not weeping;'
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had pity on her and said to her, Be not sad.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
27En stor mengde folk fulgte ham, også kvinner som jamret og gråt over ham.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
33Men en samaritan, som var på reise, kom dit hvor han var; og da han så ham, fikk han inderlig medfølelse.
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
13og ropte: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
34Da fikk Jesus medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen, og de fulgte ham.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
36Da han så folkeskarene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var utmattet og spredt omkring, som sauer uten hyrde.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.
13Så satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var svært stor.
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
14Da han steg i land, så han en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din sykdom.
25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel sorgfylt for den fattige?