Johannes 20:13
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
The angels said to her, 'Woman, why are you weeping?' She said to them, 'Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.'
De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sagde til hende: Qvinde! hvi græder du? Hun sagde til dem: Fordi de have taget min Herre bort, og jeg veed ikke, hvor de have lagt ham.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my LORde and I wote not where they have layde him.
And they sayde vnto her: Woma, why wepest thou? She saide vnto the: They haue taken awaye my LORDE, & I wote not where they haue layed hi.
And they said vnto her, Woman, why weepest thou? She said vnto them, They haue taken away my Lord, and I know not where they haue laide him.
They saye vnto her: Woman, why weepest thou? She saith vnto the: For they haue taken away my Lorde, & I wote not where they haue layde him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
And they say to her, `Woman, why dost thou weep?' she saith to them, `Because they took away my Lord, and I have not known where they laid him;'
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I have no knowledge where they have put him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
They said to her,“Woman, why are you weeping?” Mary replied,“They have taken my Lord away, and I do not know where they have put him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.
16Jesus sier til henne: Maria! Hun vendte seg mot ham og sa: Rabbuni! – det vil si: Mester.
1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og kom til graven.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem, hver til sitt.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
12og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
5Men engelen sa til kvinnene: «Vær ikke redde! For jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble korsfestet.»
6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»
7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»
8Da skyndte de seg bort fra graven, redde men fulle av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; for den var svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
55De kvinnene som var kommet sammen med ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.
60og la det i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran gravens inngang og gikk.
5Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.
6Da kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så likkledene ligge der,
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
13De sa: «Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»