Johannes 20:12

Norsk KJV Aug 2025

og hun fikk se to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet og den andre ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 5:12 : 12 også levittene, sangerne, alle som hørte til Asaf, Heman og Jedutun, sammen med deres sønner og brødre, kledd i hvitt lin, med cymbaler, sitarer og harper, sto ved østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tjue prester som blåste i trompeter),
  • Dan 7:9 : 9 Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
  • Matt 17:2 : 2 Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
  • Matt 28:2-5 : 2 Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den. 3 Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø. 4 Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde. 5 Men engelen sa til kvinnene: «Vær ikke redde! For jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble korsfestet.»
  • Mark 16:5-6 : 5 Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet. 6 Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
  • Luk 24:3-7 : 3 De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær. 5 De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, 7 da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.
  • Luk 24:22-23 : 22 Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven, 23 og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.
  • Apg 1:10 : 10 Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
  • Åp 3:4 : 4 Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine, og de skal vandre med meg i hvitt, for de er verdige.
  • Åp 7:14 : 14 Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Tidlig den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.

    2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

    3Peter og den andre disippelen gikk da ut og kom til graven.

    4De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

    5Han bøyde seg ned og kikket inn og så likkledene ligge der; men han gikk ikke inn.

    6Da kom Simon Peter etter ham, gikk inn i graven og så likkledene ligge der,

    7og hodekledet som hadde vært over hodet hans, ikke liggende sammen med likkledene, men rullet sammen og lagt på et sted for seg selv.

    8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så og trodde.

    9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

    10Så gikk disiplene hjem, hver til sitt.

    11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,

  • 81%

    13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

    14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

    15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.

    16Jesus sier til henne: Maria! Hun vendte seg mot ham og sa: Rabbuni! – det vil si: Mester.

  • 80%

    1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.

    2Og se, det ble et stort jordskjelv, for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort fra inngangen og satte seg på den.

    3Hans utseende var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.

    4Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde.

    5Men engelen sa til kvinnene: «Vær ikke redde! For jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble korsfestet.»

    6«Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.»

    7«Skynd dere av sted og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, nå har jeg sagt dere det.»

  • 78%

    1Da sabbaten var over, hadde Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome kjøpt velluktende salver for å gå og salve ham.

    2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven ved soloppgang.

    3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; for den var svært stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forferdet.

    6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

    8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 76%

    60og la det i sin egen nye grav, som han hadde hogd ut i klippen. Han veltet en stor stein foran gravens inngang og gikk.

    61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

  • 75%

    46Josef kjøpte fint linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.

    47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

  • 75%

    1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende salvene de hadde gjort i stand, og noen andre var sammen med dem.

    2De fant steinen rullet bort fra graven.

    3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.

    4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.

  • 73%

    22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

  • 55De kvinnene som var kommet sammen med ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

  • 34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.

  • 10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.

  • 31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.