Lukas 8:52
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og sørget over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.
Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og sørget over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Everyone was weeping and mourning for her, but He said, "Stop weeping; she is not dead but asleep."
Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
Men de græd alle og holdt Veeklage over hende; men han sagde: Græder ikke; hun er ikke død, men hun sover.
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
And all wept, and mourned for her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleeps.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Every body weept and sorowed for her. And he sayde: Wepe not: for she is not deed but slepeth.
They wepte all, and sorowed for her. But he sayde: Wepe not, for she is not deed, but slepeth.
And all wept, and sorowed for her: but he sayd, Weepe not: for she is not dead, but sleepeth.
Euery body wept, & sorowed for her. And he sayde: Weepe not, the damsell is not dead, but slepeth.
And all wept, and bewailed her: but he said, ‹Weep not; she is not dead, but sleepeth.›
All were weeping and mourning her, but he said, "Don't weep. She isn't dead, but sleeping."
and they were all weeping, and beating themselves for her, and he said, `Weep not, she did not die, but doth sleep;
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
And all the people were weeping and crying for her; but he said, Do not be sad, for she is not dead, but sleeping.
All were weeping and mourning her, but he said, "Don't weep. She isn't dead, but sleeping."
Now they were all wailing and mourning for her, but he said,“Stop your weeping; she is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
40De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
11Dette sa han, og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han jo frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om å hvile i søvnen.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.
10Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og så gikk de og fortalte det til Jesus.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
22Men Jesus sa til ham: Følg meg, og la de døde begrave sine døde.