Matteus 15:23

Norsk KJV Aug 2025

Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:15 : 15 Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede gått. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.
  • Mark 10:47-48 : 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg! 48 Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
  • 1 Mos 42:7 : 7 Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
  • Sal 28:1 : 1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg. For hvis du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
  • Klag 3:8 : 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han min bønn ute.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    21Derfra dro Jesus til områdene ved Tyrus og Sidon.

    22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.

  • 82%

    24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne fårene av Israels hus.

    25Da kom hun og tilba ham og sa: Herre, hjelp meg.

    26Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundene.

    27Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.

    28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.

    29Jesus dro derfra, kom nær Galileasjøen, gikk opp i fjellet og satte seg der.

  • 76%

    24Derfra brøt han opp og dro til traktene omkring Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det, men han kunne ikke være skjult.

    25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.

    26Kvinnen var gresk, av syro-fønikisk ætt; hun ba ham drive demonen ut av datteren hennes.

    27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.

    28Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.

    29Da sa han til henne: For dette svaret kan du gå; demonen har gått ut av datteren din.

    30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.

  • 75%

    38Da ropte han: Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg!

    39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!

    40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:

  • 74%

    31Folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!

    32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

  • 40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.

  • 73%

    47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

    48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!

  • 73%

    23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.

    24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.

  • 14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:

  • 18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.

  • 16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.

  • 27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?

  • 10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.

  • 49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.

  • 71%

    34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.

    35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?

  • 51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.

  • 38Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.

  • 71%

    42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.

    43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,

  • 22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

  • 31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg om deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?

  • 19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.

  • 32Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: Jeg har medfølelse med folkemengden, for de har vært hos meg nå i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for de kan bli utmattet på veien.

  • 13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.

  • 34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham dra bort fra området deres.

  • 17Da ba de ham om å dra bort fra deres område.

  • 38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.

  • 25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:

  • 26og hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre; det ble snarere verre.

  • 17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.

  • 38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

  • 5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.