Lukas 9:38
Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
Og se, en mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min; han er mitt eneste barn.»
Og se, en mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er den eneste jeg har.
En mann i mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn! For han er mitt eneste barn.
Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
Og se, en mann fra folket ropte ut: "Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er eneste sønn.
Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
En mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste!
Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg bønnfaller deg, se til min sønn, for han er den eneste jeg har.
En mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
Og se, en mann ropte fra mengden: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er mitt eneste barn.
En mann fra folkemengden ropte: 'Herre, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn!'
Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
Og se, en mann blant folket ropte høyt og sa: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
En mann fra folkemengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste!
A man in the crowd called out, 'Teacher, I beg you to look at my son, for he is my only child.'
En mann fra folkemengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
Og see, en Mand iblandt Folket raabte og sagde: Mester! jeg beder dig, see til min Søn; thi han er min eenbaarne.
And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.
Og se, en mann i mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste barn.
And behold, a man from the crowd cried out, saying, Master, I beg you, look at my son, for he is my only child.
Se, en mann i mengden ropte og sa: "Lærer, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er mitt eneste barn.
og se, en mann fra folkemengden ropte ut: 'Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.
En mann fra mengden ropte og sa: Lærer, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn;
En mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg se på min sønn, for han er mitt eneste barn.
And beholde a man of the copany cryed out sayinge: Master I beseche ye beholde my sonne for he is all that I have:
and beholde, a man amonge the people cryed out, and sayde: Master, I beseke the, loke vpon my sonne, for he is my onely sonne:
And beholde, a man of the companie cried out, saying, Master, I beseech thee, beholde my sonne: for he is all that I haue.
And beholde, a man of the companie cried out, saying: Maister, I besech thee behold my sonne, for he is all yt I haue:
And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.
Behold, a man from the crowd called out, saying, "Teacher, I beg you to look at my son, for he is my only child.
and lo, a man from the multitude cried out, saying, `Teacher, I beseech thee, look upon my son, because he is my only begotten;
And behold, a man from the multitude cried, saying, Teacher, I beseech thee to look upon my son; for he is mine only child:
And behold, a man from the multitude cried, saying, Teacher, I beseech thee to look upon my son; for he is mine only child:
And a man from among them, crying out, said, Master, I make a request to you, give a thought to my son, for he is my only child:
Behold, a man from the crowd called out, saying, "Teacher, I beg you to look at my son, for he is my only child.
Then a man from the crowd cried out,“Teacher, I beg you to look at my son– he is my only child!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15Herre, miskunn deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider sterkt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da svarte Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.
38Da ropte han: Jesus, du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
27Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: Du, Davids sønn, miskunn deg over oss!
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
30Og se, to blinde satt ved veikanten; da de hørte at Jesus kom forbi, ropte de: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
31Folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
17Da han igjen skulle legge ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham dra bort fra området deres.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
35En røst kom fra skyen og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
13og ropte: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.