Markus 9:17
En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
En i folkemengden svarte: Mester, jeg brakte min sønn til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og en av folkemengden svarte og sa: Mester, jeg brakte sønnen min til deg, han har nemlig en stum ånd.
Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
One of the crowd answered him, 'Teacher, I brought my son to you. He has a mute spirit.
En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og En af Folket svarede og sagde: Mester, jeg haver ført min Søn til dig; han haver en maalløs Aand.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought to you my son, who has a mute spirit;
En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
En av folkemengden svarte: 'Lærer, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte ham: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd;
En fra mengden svarte ham: Mester, jeg kom til deg med min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And one of the copanye answered and sayde: Master I have brought my sonne vnto the which hath a dome spirite.
And one of the people answered, and sayde: Master, I haue brought vnto the my sonne, which hath a domme sprete:
And one of the companie answered, and said, Master, I haue brought my sonne vnto thee, which hath a dumme spirit:
And one of the companie aunswered, & sayde: Maister, I haue brought vnto thee my sonne, whiche hath a dumbe spirite:
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
and one out of the multitude answering said, `Teacher, I brought my son unto thee, having a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the number said to him in answer, Master, I came to you with my son, who has in him a spirit which takes away his power of talking;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
A member of the crowd said to him,“Teacher, I brought you my son, who is possessed by a spirit that makes him mute.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.
38Da ropte en mann i mengden: Mester, jeg ber deg, se til sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
24Straks ropte guttens far gråtende: Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette vært slik med ham? Han svarte: Siden han var barn.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15Herre, miskunn deg over sønnen min! Han er epileptisk og lider sterkt; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Da svarte Jesus: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da kom disiplene til Jesus for seg selv og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
32Da de gikk ut, brakte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkeskarene undret seg og sa: Slikt er aldri sett i Israel.
14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen fór ut, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
22Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
32De førte til ham en som var døv og hadde talevansker, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham avsides, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
39De som gikk foran, refset ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids Sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham:
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
41Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
14Da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde omkring dem og skriftlærde som diskuterte med dem.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.