1 Kongebok 17:20

Norsk KJV Aug 2025

Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 18:23-25 : 23 Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig utrydde de rettferdige sammen med de onde? 24 Kanskje det finnes femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke skåne det for de femti rettferdiges skyld som er der? 25 Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det går den rettferdige som den onde. Slikt være langt fra deg! Skal ikke Dommeren over hele jorden gjøre rett?
  • 2 Mos 17:4 : 4 Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
  • Jos 7:8-9 : 8 Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender? 9 For kanaaneerne og alle som bor i landet vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navns skyld?
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd. 9 Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.
  • 1 Kong 18:36-37 : 36 Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord. 37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.
  • 2 Kong 19:4 : 4 Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
  • 2 Kong 19:15 : 15 Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmel og jord.
  • Sal 73:13-14 : 13 Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld. 14 For hele dagen er jeg blitt plaget, og hver morgen tuktet.
  • Sal 99:6 : 6 Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
  • Jer 12:1 : 1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
  • Matt 21:22 : 22 Og alt dere ber om i bønn, skal dere få, når dere tror.
  • Jak 5:15-18 : 15 Troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp; og har han gjort synder, skal de bli tilgitt ham. 16 Bekjenn syndene deres for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor kraft. 17 Elia var et menneske med natur som vår, og han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder. 18 Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.

  • 86%

    21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.

    22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.

    23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.

    24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 80%

    16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.

    18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.

    19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

    20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

    21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

  • 78%

    30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.

    32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.

    33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.

    34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.

    35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.

    36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

    37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.

  • 22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • 74%

    19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.

    20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.

  • 74%

    8Da kom Herrens ord til ham:

    9Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.

    10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet vedpinner. Han ropte til henne og sa: Hent, jeg ber deg, litt vann i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.

    12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.

  • 11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

  • 1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.

  • 73%

    27Han sa: Hvis ikke Herren hjelper deg, hvordan skulle jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?

    28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.

  • 5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.

  • 73%

    27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.

    28Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?

  • 9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?

  • 72%

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 71%

    12Da han nærmet seg byporten, se, de bar ut en død mann, hans mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen fulgte henne.

    13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.

  • 1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.

  • 14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.

  • 71%

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.

    31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.

  • 16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.

  • 70%

    5Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.

    6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

  • 12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.