1 Kongebok 17:21
Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til HERREN og sa: HERRE min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake i det!
Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.
Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham."
Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
Elijah stretched himself out over the child three times and cried out to the LORD, "O LORD my God, please let the boy’s life return to him."
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
Saa udstrakte han sig over Barnet tre Gange, og raabte til Herren og sagde: Herre, min Gud! Kjære, lad dette Barns Sjæl komme inden i ham igjen.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto the LORD, and said, O LORD my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
Han strakte seg utover barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, ber jeg deg, la dette barnets sjel komme tilbake i ham!
And he stretched himself upon the child three times, and cried to the LORD, and said, O LORD my God, I pray, let this child's soul come back to him again.
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.
Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham.»
Så strakte han seg over barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre min Gud, måtte dette barns liv komme tilbake i ham.
And he stretched out him selfe ouer the childe thre tymes, & called vpon the LORDE, and saide: O LORDE my God, let the soule of this childe come agayne in to him.
And he stretched himselfe vpon the childe three times, and called vnto the Lord, and saide, O Lord my God, I pray thee, let this childes soule come into him againe.
And he stretched him selfe vpon the childe three tymes, and called vnto the Lorde, and saide: O Lorde my God, I pray thee let this childes soule come into him againe.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto the LORD, and said, O LORD my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
He stretched himself on the child three times, and cried to Yahweh, and said, Yahweh my God, please let this child's soul come into him again.
And he stretcheth himself out on the lad three times, and calleth unto Jehovah, and saith, `O Jehovah my God, let turn back, I pray Thee, the soul of this lad into his midst;'
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
And stretching herself out on the child three times, he made his prayer to the Lord, saying, O Lord my God, be pleased to let this child's life come back to him again.
He stretched himself on the child three times, and cried to Yahweh, and said, "Yahweh my God, please let this child's soul come into him again."
He stretched out over the boy three times and called out to the LORD,“O LORD, my God, please let this boy’s breath return to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?
21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.
2Da kom Herrens ord til ham:
8Da kom Herrens ord til ham:
13Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
17Så døde han, etter Herrens ord som Elia hadde talt. Joram ble konge i hans sted, i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
6Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.
14Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Huden hans ble som huden til et lite barn, og han ble ren.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over landet.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisa: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisa sa: Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
17Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans så han kan se. Herren åpnet øynene på den unge mannen, og han så. Og se, fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.