2 Kongebok 6:27

Norsk KJV Aug 2025

Han sa: Hvis ikke Herren hjelper deg, hvordan skulle jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 60:11 : 11 Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.
  • Sal 62:8 : 8 Stol på ham til alle tider, dere folk; utøs deres hjerte for ham. Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster.
  • Sal 124:1-3 : 1 Hvis ikke HERREN hadde vært på vår side – nå kan Israel si: 2 Hvis ikke HERREN hadde vært på vår side da mennesker reiste seg mot oss: 3 Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
  • Sal 127:1 : 1 Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider de som bygger det forgjeves; hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.
  • Sal 146:3 : 3 Sett ikke lit til fyrster, ikke til mennesker som ikke kan hjelpe.
  • Jes 2:2 : 2 Og det skal skje i de siste dager at fjellet der Herrens hus står, skal stå fast som det høyeste av fjellene, hevet over høydene; alle folkeslag skal strømme til det.
  • Jer 17:5 : 5 Så sier HERREN: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar det som er av kjøtt og blod være hans styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!

  • 28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.

  • 11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.

  • 12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.

  • 2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»

  • 20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?

  • 70%

    9Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.

    10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?

  • 70%

    15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.

  • 70%

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.

    12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.

  • 2Hvordan har du hjulpet den maktesløse? Hvordan har du støttet den svake arm?

  • 69%

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.

    31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.

  • 17til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vinmarker.

  • 2Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem mat, og den nye vinen skal svikte dem.

  • 2Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.

  • 69%

    36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

    37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

  • 32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.

  • 69%

    11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

    12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.

  • 15Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; du skal presse søtmost, men du skal ikke drikke vin.

  • 21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?

  • 19Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»

  • 15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

  • 13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.

  • 13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.

  • 21Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde hjelp i porten;

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?

  • 11Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.

  • 39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.

  • 68%

    6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

    7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?

  • 26For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.

  • 13Se, jeg er presset under dere, som en vogn er presset når den er full av nek.

  • 13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.

  • 22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.

  • 15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.

  • 28Når det er hungersnød i landet, når det er pest, når det kommer kornsviing eller meldugg, gresshopper eller larver, når fiendene deres beleirer dem i byene i landet – hvilken som helst plage eller hvilken som helst sykdom det er –

  • 12Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.

  • 7skal han den dagen sverge: Jeg vil ikke være en som forbinder sår. For i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.

  • 17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.

  • 28Brødkorn blir knust, men han tresker det ikke uten ende; han driver ikke vognhjulet sitt over det igjen og igjen, han knuser det ikke med hestene sine.

  • 24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!

  • 12fordi jeg berget den fattige som ropte, og den farløse, den som ikke hadde noen til å hjelpe ham.

  • 18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.