Dommernes bok 6:36

Norsk KJV Aug 2025

Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:14 : 14 Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
  • Dom 6:17-20 : 17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg. 18 Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake. 19 Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram. 20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.
  • 2 Kong 20:9 : 9 Jesaja sa: Dette tegnet skal du få fra Herren på at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå fram ti trinn, eller gå tilbake ti trinn?
  • Sal 103:13-14 : 13 Som en far forbarmer seg over sine barn, slik forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt; han minnes at vi er støv.
  • Matt 16:1 : 1 Fariseerne og saddukeerne kom, og for å friste ham ba de ham om å vise dem et tegn fra himmelen.
  • 2 Mos 4:1-9 : 1 Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg. 2 Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav. 3 Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den. 4 Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden og grip den i halen. Han rakte ut hånden og tok tak i den, og den ble til en stav i hånden hans. 5 Dette for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg. 6 Herren sa også til ham: Stikk nå hånden inn på brystet. Han stakk hånden inn på brystet, og da han tok den ut, se, var hånden spedalsk, hvit som snø. 7 Han sa: Stikk hånden inn på brystet igjen. Han stakk hånden inn på brystet igjen, og da han tok den ut, se, var den blitt som før, som resten av huden. 8 Og det skal skje: Hvis de ikke vil tro deg eller lytte til budskapet i det første tegnet, så skal de tro det siste tegnet. 9 Og det skal skje: Hvis de heller ikke vil tro disse to tegnene eller høre på din røst, skal du ta vann fra elven og helle det ut på den tørre jorden; og vannet du tar fra elven, skal bli til blod på den tørre jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

    38Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.

    39Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.

    40Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.

  • Dom 7:1-2
    2 vers
    81%

    1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.

    2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

  • 80%

    10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.

    11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.

    12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.

    13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.

    14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?

    15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

    16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.

    17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.

    18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.

  • 76%

    21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.

    22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.

    23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.

  • 76%

    14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.

    15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.

  • 75%

    22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

    23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.

    24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Jahve-Sjalom. Det står der til denne dag i Ofra, hos abiesrittene.

    25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.

    26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det rette stedet. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du skal hogge ned.

    27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.

  • Dom 8:6-7
    2 vers
    75%

    6Men fyrstene i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, siden vi skulle gi brød til hæren din?

    7Da sa Gideon: Derfor, når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.

  • 7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.

  • Dom 7:4-5
    2 vers
    73%

    4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.

    5Han førte folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Hver den som lapper i seg vann med tungen, som en hund lapper, ham skal du sette for seg; likeså hver den som kneler ned på knærne for å drikke.

  • 72%

    33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.

    34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.

    35Han sendte bud gjennom hele Manasse; også de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å slutte seg til ham.

  • 72%

    17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.

    18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!

  • 30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

  • 9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.

  • 29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.

  • Dom 8:3-4
    2 vers
    71%

    3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.

    4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.

  • 71%

    16Så nå: Hvis dere virkelig og oppriktig har handlet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter det hans gjerninger fortjente,

    17(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;

  • 18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.

  • 7Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er hjelmen på mitt hode; Juda er min lovgiver.

  • 3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,

  • 24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjell-land og sa: Kom ned mot midjanittene og ta vadestedene foran dem ned mot Bet-Barah og Jordan! Da samlet alle Efraims menn seg og tok vadestedene fram mot Bet-Barah og Jordan.

  • 11Du skal høre hva de sier, og etterpå skal hendene dine styrkes så du våger å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med tjeneren sin Pura til ytterkanten, til forpostene i leiren.

  • 3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.