Dommernes bok 7:1
Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
Da sto Jerubbaal, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-haugen i dalen.
Tidlig om morgenen sto Jerubba'al (som er Gideon) opp med hele folket som var med ham, og de leirene til Midjanitene lå nordover i dalen.
Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, seg sammen med alle de som fulgte ham, tidlig opp og slo leir ved Harod-brønnen, slik at midjanittenes hær sto på deres nordside, ved Moreh-bakken i dalen.
Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.
Early in the morning, Jerubbaal (that is, Gideon) and all the people with him set up camp beside the spring of Harod. Meanwhile, the camp of Midian was to the north of them, by the hill of Moreh in the valley.
Jerubbaal, det vil si Gideon, sto tidlig opp sammen med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå nord for dem, ved Moré-haugen i dalen.
Da stod Jerubbaal, det er Gideon, tidlig op, og alt Folket, som var med ham, og de leirede sig ved den Kilde Harod; og Midians Leir var Norden for ham, bag Høien, hvor man holder Vagt paa, i Dalen.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people that were with him, rose up early, and pitched beside the well of Harod: so that the host of the Midianites were on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Da sto Jerubbaal, som er Gideon, opp tidlig sammen med hele folket som var med ham, og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden i dalen.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people with him, rose early and camped beside the well of Harod, so the Midianite army was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
Jerubbaal, som er Gideon, stod tidlig opp, og hele folket som var med ham, slo leir ved Harod-kilden. Midianernes leir lå sør for ham, oppe i Moreh-høyden i dalen.
Da sto Jerubbaal, som er Gideon, tidlig opp sammen med alle folket som var med ham, og slo leir ved kilden Harod. Midian-leiren lå nord for dem, ved More-lierne i dalen.
Deretter sto Jerubbaal, det vil si Gideon, og alle folket med ham opp tidlig og slo opp teltene sine ved kilden Harod; midianittenes leir var nord for ham, under More-åsen i dalen.
Then Ierubaal (that is Gedeon) gat him vp early, and all the people that was with him, and pitched their tentes besyde the well of Harod, so that he had the hoost of the Madianites on the north side behynde the hyll of More in the valley.
Then Ierubbaal (who is Gideon) rose vp early, and all the people that were with him, and pitched beside the well of Harod, so that the hoste of the Midianites was on the Northside of them in the valley by the hill of Moreh.
Then Ierobaal (who is Gedeon) and all ye people yt were with him, rose vp early, & pytched besyde the wel of Harad: so that the hoaste of the Madianites were on the northsyde of them by the hyll of Moreh in the valley.
¶ Then Jerubbaal, who [is] Gideon, and all the people that [were] with him, rose up early, and pitched beside the well of Harod: so that the host of the Midianites were on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people who were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod: and the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
And Jerubbaal (he `is' Gideon) riseth early, and all the people who `are' with him, and they encamp by the well of Harod, and the camp of Midian hath been on the south of him, on the height of Moreh, in the valley.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people that were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod: and the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people that were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod: and the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Then Jerubbaal, that is, Gideon, and all the people with him, got up early and put up their tents by the side of the water-spring of Harod; the tents of Midian were on the north side of him, under the hill of Moreh in the valley.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people who were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod: and the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
Gideon Reduces the Ranks Jerub-Baal(that is, Gideon) and his men got up the next morning and camped near the spring of Harod. The Midianites were camped north of them near the hill of Moreh in the valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Derfor kalte han ham den dagen Jerubba’al og sa: La Ba’al føre sak mot ham, fordi han har revet ned alteret hans.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
35Han sendte bud gjennom hele Manasse; også de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å slutte seg til ham.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
11Du skal høre hva de sier, og etterpå skal hendene dine styrkes så du våger å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med tjeneren sin Pura til ytterkanten, til forpostene i leiren.
12Midjanittene og amalekittene og alle Østens folk lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet i mengde.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte drømmen sin til kameraten: Se, jeg drømte en drøm: En byggkake rullet inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og slo det så det falt, den veltet det, så teltet lå flatt.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga en trompet i hver manns hånd og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten, nettopp som de hadde satt vakt. De blåste i trompetene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i trompetene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Herrens sverd og Gideons!
21Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i trompetene, vendte Herren hver manns sverd mot hans neste i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera og til grensen av Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjell-land og sa: Kom ned mot midjanittene og ta vadestedene foran dem ned mot Bet-Barah og Jordan! Da samlet alle Efraims menn seg og tok vadestedene fram mot Bet-Barah og Jordan.
25De tok to fyrster av midjanittene, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. De forfulgte Midjan og brakte hodene til Oreb og Se'eb til Gideon på den andre siden av Jordan.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Hver den som lapper i seg vann med tungen, som en hund lapper, ham skal du sette for seg; likeså hver den som kneler ned på knærne for å drikke.
6Tallet på dem som lappet ved å føre hånden til munnen, var tre hundre menn. Alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
8Folket tok proviant i hendene og sine trompeter. Han sendte hele det øvrige Israel, hver mann til teltet sitt, men han beholdt de tre hundre mennene. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
11Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for den følte seg trygg.
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene i Midian, Sebah og Salmunna, og brakte hele hæren i oppløsning.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
28Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, se, da var Ba’als alter revet ned, Asjera-pålen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
29Jerubaal, Joasjs sønn, dro hjem og bodde i sitt eget hus.
3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Jahve-Sjalom. Det står der til denne dag i Ofra, hos abiesrittene.
25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.
22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.